Helseleksikon: Menstruasjonsplager

Menstruasjonsplager

Det er mange forhold som kan virke forstyrrende inn på menstruasjonssyklusen: følelser, kosthold, medisinbruk og hormonelle svingninger.

Bakgrunn

I løpet av menstruasjonssyklusen vil skiftende hormonverdier bidra til å forberede eggstokkene og livmoren på graviditet. Syklusen når et høydepunkt rundt 14 dager etter første dag av foregående menstruasjon. Fram til dette stadiet har eggstokkene blitt stimulert av et follikkel-stimulerende formon (FSH), et hormon som utsondres fra hypotalamus, og som bidrar til at et lite antall egg modnes. Et hormon som utløses i hypofysen: luteiniserende hormon (LH) sørger for at ett av disse eggene løsner.

Parallelt med dette forløpet frigir egg som er i ferd med å modnes østrogen. Dette bidrar til at blodårene inne i livmorslimhinnen vokser og settes i stand til å tilføre det modne egget næring. I tillegg begynner eggstokken å utsondre graviditetshormonet progesteron, som gjør livmoren ennå bedre i stand til å ta i mot egget.

Kroppen er mest innstilt på befruktning midtveis i menstruasjonssyklusen. Blir man ikke befruktet i denne fasen, faller progesteron- og østrogenverdiene igjen, og den omfattende blodtilførselen til livmorslimhinnen opphører til en slik grad at slimhinnen dør og utsondres fra kroppen i form av en menstrusjonsblødning.

Man er vant til å tenke at en menstruasjonssyklus er av 28 dagers varighet, men det er like vanlig å ha en syklus på eksempelvis 21 eller 33 dager.

Typer plager

Menstruasjoner kan utebli, være uregelmessige eller utpreget langvarige. Blødningene kan være sparsomme, voldsomme, smerteløse eller gi sterke smerter. Mange menstruasjonsplager er dessuten knyttet til variasjonene de ulike hormonene imellom.

Uteblitte eller uregelmessige blødninger

Årsaker

Både når man først begynner å menstruere og når man nærmer seg klimakteriet, hender det ofte at eggstokkene ikke lykkes med å produsere egg. Dette medfører at progesteron- og østrogenverdiene ikke blir så høye som de skal, og innebærer at menstruasjonsblødningene kan bli uregelmessig – og noen ganger voldsomme.

Det hender også ofte at menstruasjonen uteblir eller at blødningen blir sparsom, i flere måneder etter at man har sluttet å bruke p-pillen. Uregelmessigheter kan også skyldes følelsesmessige problemer, slanking (eksempelvis slutter anorektikere helt å menstruere), eller hard fysisk trening. Det er bare en sjelden gang at uregelmessighetene skyldes mangelfull produksjon av hormon i hypofysen. En annen, og vanligere forklaring på uregelmessig menstruasjon, er polycystiske ovarier (PCO), som fører til en unormalt stor produksjon av mannlige kjønnshormoner. Symptomer på polycystiske ovarier er at menstruasjonen uteblir, at man får økt hårvekst og akne, og blir overvektig. Man må selvsagt også vurdere om en uteblitt menstruasjon kan skyldes graviditet.

Når en kvinne over 30 år, som har pleid å ha regelmessige blødninger gjentatte ganger opplever at menstruasjonen uteblir, kan dette skyldes at hun har kommet tidlig i overgangsalderen.

Symptomer

Det kan dreie seg om alt fra mestruasjoner som uteblir, til uregelmessige og små blødninger. Blødningene kan forårsake alt fra sterke smerter til ikke å gi smerter overhodet.

Behandling

Jenter som ikke har fått sin første menstruasjon når de fyller 16, bør undersøkes av gynekolog, som kan finne ut om forsinkelen skyldes en svikt i hypotalamus, hormonelle forhold, eller anatomiske eller genetiske særegenheter.
Har yngre kvinner uregelmessigheter som ikke skyldes patologiske forhold, er det ingen grunn til å påbegynne noen form for behandling. Lurer man på om uregelmessige blødninger kan skyldes at man er gravid, får man avklart dette gjennom en graviditetstest. Ønsker man å oppnå en regelmessig menstruasjonssyklus, kan man begynne med p-pillen.

Når voksne kvinner som har pleid å ha regelmessige blødninger får uregelmessigheter, bør de utredes hormonelt med tanke på at de kan ha nådd overgangsalderen tidligere enn det som er normalt. Under graviditet stimulerer prolaktin brystene til å produsere melk, men hormonet kan også skilles ut ved sykdom i hypofysen. Aktuelle former for behandling her er medisinering med bromokriptin, som får produksjonen av prolaktin til å opphøre. Skyldes forstyrrelsen svulst på hypofysen, fjernes den kirurgisk eller med strålebehandling.

Behandling av polycystiske ovarier kan bestå i bruk av p-pille, steroider eller clomifen som stimulerer eggproduksjonen og gjør en mer fertil.

Sterke eller smertefulle blødninger

Årsaker

Mange kvinner har sterke menstruasjonssmerter de første årene de menstruerer. Oppstår det sterke smerter i forbindelse med blødninger på et senere tidspunkt, kan dette skyldes fibromer, akutt bekkeninfeksjon (PID – Pelvic Inflammatory Disease), eller endometriose. Bruk av spiral forårsaker også sterkere blødninger enn det som er vanlig. En annen, men sjeldnere årsak til sterke blødninger er livmorkreft, som først og fremst rammer kvinner over 40 år som opplever å ha betydelige forandringer i sitt menstruasjonsmønster.

Symptomer

Det som anses for å være en sterk blødning hos en kvinne, kan være en normal blødning hos en annen. Gjennomgående ligger blodtapet hos en menstruerende kvinne på 30-80 milliliter totalt. Indikasjoner på at en kvinne virkelig har sterke blødninger, er at hun blir anemisk og at blodet formelig flommer eller klumper seg. Har man smerter under samleie, i tillegg til sterke og smertefulle menstruasjonsblødninger, kan dette indikere sykdom i livmoren.

Behandling

Når man har utelukket at plagene skyldes andre forhold enn hormonelle, vil eventuell behandling bestå i hormontilskudd. Bruk av p-pillen innebærer at blødningene blir regelmessige og moderate. Progestogen-piller, som noretisteron eller dydrogesteron, kan være nyttige hvis de tas noen dager sammenhengende hver måned. En spiral som inneholder hormonet levonorgestrel som medvirker til at blødningene blir mindre, og som samtidig er et prevensjonsmiddel, er nyttig for mange.

Hvis blødningene ikke blir mindre med medikamentell behandling, overveier man ofte en utskraping.

Uregelmessige blødninger

Årsaker

I de fleste tilfeller skyldes uregelmessige blødninger hormonelle svingninger. Det er først og fremst jenter som nylig har begynt å menstruere og kvinner som nærmer seg overgangsalderen som er plaget av at blødningene ikke følger noe fastlagt mønster. Det er sjelden uregelmessighetene skyldes alvorlige forhold.

Det er viktig å skille mellom uregelmessige (dvs. uforutsigbare) blødninger, og mellomblødninger (dvs. større eller mindre blødninger som oppstår mellom ordinære menstruasjoner) – ofte etter samleie. Mellomblødninger bør tas på alvor ettersom de kan være en indikasjon på erosjon i livmorhalsen, livmorhalskreft, polypper i livmoren eller livmorkreft.

Får man den minste form for blødninger etter å ha nådd klimakteriet, er det svært viktig at man blir utredet, slik at man kan utelukke livmorkreft.

Symptomer

Menstruasjonssyklusen kan være helt uregelmessig, eller man kan en relativt regelmessig syklus, men i tillegg episoder med blødninger mellom menstruasjonene, dvs. mellomblødninger.

Behandling

Det er ingen grunn til å behandle en uregelmessig menstruasjonssyklus hos yngre kvinner, så lenge allmenntilstanden er god og ulike prøver viser at uregelmessighetene ikke skyldes sykdom. Er det viktig for en å ha forutsigbare blødninger, kan en oppnå dette ved å ta p-pillen.

Hormonelle svingninger er den vanligste årsaken til uregelmessigheter også hos godt voksne kvinner. Like fullt bør også denne aldersgruppen la seg utrede, ettersom sykdom i livmoren eller livmorhalsen er vanligere blant godt voksne, enn blant yngre kvinner. Det er spesielt viktig at kvinner i denne aldersgruppen oppsøker lege hvis de er plaget av mellomblødninger. Ved både erosjon i livmorhalsen og polypper består behandlingen i kauterisering (etsing/brenning).

Ved mistanke om kreft, tar man ut og undersøker en liten bit av livmorslimhinnen.