Helseleksikon: Malaria

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Malaria

Parasittsykdom som overføres fra mygg. Malaria er trolig den mest utbredte og dødelige sykdommen i verden.

Årsaker

Malaria er forårsaket av fire forskjellige typer malariaparasitter som kalles plasmodier. Disse finnes først og fremst i varme og fuktige områder i Afrika sør for Sahara, men også i enkelte asiatiske land. De ulike parasittene gir noe forskjellige symptomer og sykdomsforløp, som fordrer forskjellig behandling.

Plasmodiene angriper menneskekroppen gjennom stikk fra infiserte anophelesmygg. Når myggen stikker et menneske etterlater den via spyttet egg, som raskt strømmer ut i blodbanene, og når leveren. Etter en stund føres parasittene videre med blodstrømmen. På dette stadiet er det de røde blodcellene som angripes, og til slutt sprekker. Parasittene sirkulerer deretter fritt rundt i blodplasmaet, der de venter på at en ny mygg skal bite menneskekroppen de har tatt bolig i. Myggen suger opp det infiserte blodet og sørger på den måten for å bringe smitten videre. Noen parasitter blir imidlertid igjen i leveren, der de bidrar til å gi pasienten malariasymtomer.

Symptomer

Alt ettersom hvilken type malariasmitte det dreier seg om, er inkubasjonstiden (tiden fra en er stukket av en infisert mygg til symptomene oppstår) fra ti dager til seks uker. Det er tre ulike stadier i symptomutviklingen, som svarer til de ulike stadiene av angrepet på blodet. Det første gir symptomer som kulde og skjelving, til tross for at en har feber. I neste stadium, som normalt varer noen timer, har feberen blitt høyere. Mange vil dessuten føle seg omtåket. Forløpet kulminerer med drivende svette, som indikerer at en etterpå vil føle seg bedre.

Med små variasjoner gjentar dette mønsteret seg mer eller mindre regelmessig ved alle typer malariasmitte. Mens noen får todagerssykluser, har andre et mer uregelmessig mønster.

Ved kronisk malaria, blir pasienten anemisk og får en generelt dårlig allmenntilstand.

Behandling

Sykdommen, og eventuelt hvilken type malariasmitte det dreier seg om, påvises ved hjelp av blodprøve. Når legen har fastslått hvilken form for malaria en har, blir man foreskrevet én av flere typer medisiner. I svært alvorlige tilfeller gis medisinen intravenøst. Medisinene har svært rask og god effekt, selv ved alvorlige infeksjoner. Faktisk blir enkelte alvorlig syke bedre etter bare én dosering. Det er også tilrådelig med mye drikke. Et paracetamol- eller acetylsalisylsyre-preparat kan tas ved høy feber.

Forebygging

Det er viktig å kartlegge malariarisikoen man utsettes for når man reiser til et land som ligger i et malariområde. Det finnes offentlige publikasjoner og dessuten nettsteder som beskriver hvordan man kan forebygge smitte. Man anbefales å begynne å ta forebyggende malariamedisiner i en uke før man reiser, og fortsette med den under oppholdet og fram til seks uker etter at man har kommet hjem igjen. Det anbefales at man tar forebyggende medisiner også i de tilfellene hvor man bare er på gjennomreise eller mellomlander i et land med malaria. Andre forebyggende tiltak er å bruke klær som dekker all utsatt hud, myggspray, å sove under myggnett, samt å unngå å gå ut når myggen er på sitt mest aktive, f.eks.i skumringen.