Helseleksikon: Mononukleose (kyssesyke)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Mononukleose (kyssesyke)

Virusinfeksjon som forårsaker sår hals og forstørrede lymfekjertler.

Årsaker

Mononukleose skyldes et virus som ble oppdaget i 1964, og gitt navnet Epstein Barr-viruset  (EVB) etter patologen Michael Anthony Epstein og virologen Yvonne Barr som oppdaget det. Viruset er en variasjon av herpesviruset og spres gjennom spytt, og til noen grad gjennom luften. Alle kan bli smittet av mononukleose, men sykdommen er mest utbredt blant ungdom og unge voksne. Barn som blir smittet får vanligvis et svært lett sykdomsforløp.

Symptomer

Første symptom er sår hals, som blir gradvis vondere. Halsen får ofte et utseende som er til forveksling likt det som følger med bakteriebetennelse i mandlene. Alle kroppens kjertler, men først og fremst nakkekjertlene, blir forstørret ved mononukleose.

Ellers minner ubehaget og verkingen som følger med sykdommen, om dem som følger med enhver virusinfeksjon. Viruset påvirker ofte dessuten leveren, noe som kan forårsake et snev av gulsott. Mange får også hudutslett.

Diagnosen påvises ved hjelp av en laboratorietest som kalles monospot, og andre blodprøver. Pga. av det lange sykdomsforløpet og komplikasjonene mononukleose kan innebære, er det viktig å få klarhet i om symptomer som kan tyde på sykdommen skyldes mononukleose eller ikke. Mononukleose kan potensielt medføre generell svakhet, hjerteproblemer og leddsmerter. De fleste former for komplikasjoner er imidlertid sjeldne.

Noen andre virus, som toxoplamose og cytomegalovirus, kan gi et liknende sykdomsbilde. Også disse virusene kan påvises ved blodprøve.

Behandling

Ofte blir man foreskrevet antibiotika tidlig i sykdomsforløpet, fordi legen antar at halsplagene skyldes en streptokokkinfeksjon eller betennelse i mandlene, forårsaket av bakterier. Ved påvist mononukleose, bør man imidlertid avslutte antiobiotikabehandlingen, ettersom medisinen ikke har noen effekt på virus. Kroppen må selv utvikle motstand mot viruset, noe som kan ta opptil flere uker.

Først og fremst trenger pasienten ro og hvile. I alvorlige tilfeller av mononukleose kan det være nyttig med en kort steroidebehandling, særlig hvis pasienten har svært forstørrede mandler eller betennelse i leveren. Sykdommen kan medføre at milten forstørres. Man frarådes derfor å bedrive røffe fritidsaktiviteter eller kontaktsport i tre måneder etter at sykdommen er over. Av samme grunn bør en også avstå fra å drikke alkohol i et tilsvarende tidsrom.

Mange pasienter opplever å bli svært avkreftet under sykdommen. For enkeltes del vedvarer denne tilstanden i flere uker og til og med flere måneder, etter at de klinisk sett regnes som friske. Noen, men langt færre enn mange later til å tro, blir rammet av kronisk tretthetssyndrom (myalgisk encefalopati – ME) etter å ha hatt mononukleose. Har man først hatt mononukleose, har man livslang immunitet mot sykdommen.