Helseleksikon: Menopausen (overgangsalderen)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Menopausen (overgangsalderen)

Livsfasen en kvinne kommer i når eggløsning har opphørt og man har gjennomgått overgangsalderen.

Årsaker

Når en ung kvinne får sin første menstruasjon, kan hun regne med å fortsette å menstruere de påfølgende 35-45 årene. Menstruasjonene er regulert av et intrikat hormonsystem som styres i to hjernedeler: hypotalamus og hypofysen. Systemet kontrollerer både eggstokkene og livmoren, og blir preget av uregelmessigheter etter som den biologiske klokken tikker.

Når kvinner når midten av førtiårene, er antallet egg i eggstokkene redusert, og eggene som er der responderer ikke på hormonene ved å modnes, slik de en gang gjorde. En konsekvens av dette er at østrogenverdiene blir lavere, mens verdiene av andre hormoner øker. Dette medfører at menstruasjonen opphører. For de fleste kvinners del skjer dette når de er i begynnelsen av femtiårene.

Når menopausen har inntruffet, produserer ikke eggstokkene lenger egg, men de fortsetter å utsondre noe østrogen. Østrogen produseres også inne i fettvevet og huden, så det er ikke slik at kroppen ikke lenger har østrogen når en slutter å menstruere. Med unntak av overvektige, får imidlertid kvinner flest østrogenverdier som er å sammenlikne med dem man har før man når puberteten.

Det er ingen som helt vet hva som avgjør når menopausen inntreffer, og heller ikke hvorfor noen kommer tidlig i overgangsalderen, mens den hos andre opptrer sent i livet. Når i livet ens mor og/eller eventuelle eldre søstre nådde menopausen, kan gi en indikasjon på når en selv vil oppleve det.

Kvinner som har fått fjernet eggstokkene opplever en påfølgende brå menopause, som ofte er rik på symptomer. Det er først og fremst kvinner som rammes av magekreft, kreft i eggstokkene, endometriose eller bekkeninfeksjon, som blir nødt til å fjerne eggstokkene.


Symptomer

Menopausen indikerer ”et vannskille” og er det tidspunktet da kvinner slutter å menstruere. I praksis vil det si overgangen fra fruktbar til ikke-fruktbar alder. Mange opplever imidlertid at menstruasjonene er høyst uregelmessige også i tiden som kommer forut for menopausen, dvs. overgangsalderen.

Er man i tvil om man har nådd overgangsalderen, kan man ved hjelp av en blodprøve som måler hormonnivåene få stadfestet om så er tilfelle.

Følgende symptomer varer normalt i to til fem år. Alle kvinner får i noen grad symptomer på at de har nådd overgangsalderen, men det er bare omkring en tredjedel av alle kvinner som får alvorlige plager.

Hetetokter

En opplevelse av hete som sprer seg i kroppen i løpet av sekunder, og som gjør at en begynner å svette. De fleste får hetetokter nattestid. Hetetoktene skyldes at kroppens hormoner ikke lenger har den samme kontrollen over kroppens system for temperaturregulering.

Fysiske forandringer

Når østrogennivået faller inntrer en forandring i de delene av kroppen som er mest sensitive overfor østrogen. Vevet eldes og brystene blir mindre, tynnere og mer formløse ettersom fettvevet svinner. Skjedeveggene, som er avhengige av østrogen for å holde seg tykke og smidige, blir tynnere og tørrere. Mange opplever ubehag i forbindelse med samleie, og enkelte får små blødninger fra skjedeveggene. Noen får også tilbakevendende blærekatarrer.


Hjertesykdom

Kvinner er relativt godt beskyttet mot hjertesykdom før de når menopausen. Muligens henger dette sammen med at østrogen i seg selv gir en slags beskyttelse mot denne typen sykdom. En annen mulig forklaring er at østrogen verner mot den skadelige effekten som de mannlige kjønnshormonene (androgenene), som kvinner også er utstyrt med, kan ha. Etter hvert som østrogennivået i kvinnekroppen blir lavere, forsvinner imidlertid dette kjønnsmessige ”fortrinnet”. Etter menopausen får kvinner raskt en like stor risiko for å pådra seg hjertesykdom som menn.

Osteoporose (benskjørhet)

Kvinners benmasse blir tynnere og lettere etter at de har nådd menopausen, og spesielt de første årene. Mange opplever også en generell tilstivning, og enkelte får leddsmerter. At leddene blir stivere og noen ganger smertefulle skyldes til dels aldring, men også det faktum at kroppens østrogennivå blir lavere.

Humørsvingninger og mental tilpassing

Mange kvinner opplever å bli irritable. Andre begynner å huske dårligere, eller blir deprimerte eller generelt uopplagte. Det er ikke alltid så lett å avgjøre hvilke symptomer som er hormonelt betinget eller vanlige aldersforandringer.

Behandling

Det er viktig å huske på at overgangsalderen er en helt naturlig og uunngåelig fase av livet , selv om enkelte opplever dette livsstadiet som svært ubehagelig og bekymringsfullt. Mange kvinner synes imidlertid det er en lettelse at menstruasjonen tar slutt. Det er viktig at en tar hånd om de mest uttalte plagene en har i forbindelse med overgangsalderen, dvs. de det går an å gjøre noe med. Man bør også huske å forebygge på best mulig vis både benskjørhet og hjerte-karsykdom, som man vet kvinner blir mer utsatte for etter overgangsalderen.


Hormonbehandling/østrogenbehandling (HRT – hormone replacement therapy)

Hormonbehandling bidrar til å lindre de mest utbredte plagene kvinner har i overgangsalderen. Det finnes flere former for østrogenbehandling, bla. i form av piller, hormonplaster, stikkpiller og kremer.

Fordeler: Behandlingen gir en følelse av velbehag, gir økt spenst til huden, lindrer leddsmerter, gjør at man får bukt med hetetokter, og forebygger skjedetørrhet og -sårhet, samt blærekatarr. Behandlingen virker også forebyggende på osteoporose, og kan i kombinasjon med en tilpasset diett, bidra til å forsinke benskjørhet.

Ulemper: Behandlingen fører ofte til vektøkning, brystømhet og kvalme, men dette er plager som vanligvis forsvinner etter noen måneder. Forskning tyder på at behandlingen fører til en noe økt risiko for blodpropp og brystkreft.

Konklusjon: Hvis østrogenbehandlingen varer i fra to til fem år, er fordelene ved behandlingen opplagt større enn ulempene. Etter den tid er fordelene ved behandlingen fortsatt tungtveiende – til tross for at den gir en noe økt risiko for brystkreft – all den tid den gir beskyttelse både mot hjertesykdom og benskjørhet. Hvorvidt man velger å la seg behandle med østrogen eller ikke, er og blir et individuelt valg som bør tas i samråd med lege. Det publiseres dessuten stadig forskningsfunn som bør være med på å danne basis for den enkeltes beslutning.


Andre behandlingsformer

Skjedetørrhet kan behandles med østrogenkrem. Mange kvinner erfarer imidlertid at ikke-hormonelle glidekremer er vel så greie å bruke. Regelmessig sex etter overgangsalderen bidrar til å holde skjeden fuktig; det er like vanlig at kvinner opplever tilsvarende eller økt sexlyst etter menopausen, som at de mister interessen for sex.

Man kan redusere hetetokter ved å ta blodtrykksmedisiner (clonidine). Osteoporose forebygger man ved å stumpe røyken, opprettholde et høyt kalsium- og D-vitamininntak, samt ved regelmessig mosjon.