Helseleksikon: Medfødte hjerteproblemer

Medfødte hjerteproblemer

Misdannelser i hjertet. Omkring én prosent av alle barn fødes med mer eller mindre alvorlige hjertefeil.

Årsaker

Hjertet er i utgangspunktet (dvs. i fosterstadiet) et rett rør, som ved hjelp av vridninger og vendinger ender opp som en muskel. Det skal ikke så mye til for at det oppstår misdannelser i løpet av denne prosessen. Før barnet kommer til verden er det ikke hjertet som pumper blod inn i lungene, for da besørges oksygentilførselsen av morkaken. Det er først under fødselen at lungene utvider seg og forbereder kroppen på det første skriket. Det er på dette stadiet at mange alvorlige misdannelser gir seg til kjenne.

Hjerteproblemer deles grovt sett inn i to kategorier: de som gjør at spedbarnet blir blått (cyanotisk hjertesykdom) og de som ikke gjør det (ikke-cyanotisk hjertesykdom). Ved cyanotisk hjertesykdom innebærer misdannelsen at oksygenfattig blod blander seg med blod fra lungene. Ved ikke-cyanotisk hjertesykdom sirkulerer blodet gjennom lungene slik det skal, men det oppstår problemer i form av lekkasjer og unormal blodgjennomstrømming. Begge typer hjertesykdom kan føre til hjertesvikt og/eller lungesykdom.

Vanlige medfødte hjertefeil

Det finnes en rekke nokså utbredte hjertefeil. Mens de fleste alvorlige formene for hjertefeil er åpenbare umiddelbart etter fødselen, finnes det også noen få hjertefeil som gir få symptomer og som ofte ikke oppdages før barnet er større.

• Hull i hjertekammer-skilleveggen (VSD). Er den hyppigste av alle hjertefeil. Misdannelsen fører til at noe blod renner fra venstre hjertekammer, gjennom det høyre og til lungepulsåren. Derfra går det tilbake gjennom lungen, før det igjen kommer til venstre hjertehalvdel. Dette ekstrablodet virker belastende både på lungene og venstre halvdel av hjertet.
• Hull i hjerteskilleveggen mellom forkamrene i hjertet (ASD). Effekten minner om den som følger med VSD (se over).
• Fallots tetrade. Dette er en cyanotisk hjertesykdom som innebærer store misdannelser i hjertet, i form av et stort hull i hjertekammer-skilleveggen og en innsnevring av en av hjerteklaffene.
• Hypoplastisk venstrehjerte-syndrom. Ved denne alvorlige lidelsen er hele venstredelen av hjertet misdannet. Et spedbarn som har denne medfødte hjertefeilen kan bare overleve noen få dager, hvis det ikke gjennomgår en større operasjon.
• Innsnevring av hovedpulsåren (aorta) og trangt utløp fra lungepulsåren. Misdannelser i de største blodårene rundt hjertet. I hvilken grad disse lidelsene er alvorlige, varierer.

Symptomer

Noen former for hjerteproblemer gir symptomer under eller rundt fødselen – f.eks. i form av blåfarge og pustevansker, eller bilyder ved stetoskopi – og skyldes forstyrrelser i blodstrømmen. Hardt rammede nyfødte kan raskt utvikle hjertesvikt og må i mange tilfeller gjenopplives. Barn som ikke er så hardt rammet, kan ha relativt god allmenntilstand. Noen blir imidlertid lett anpustne.

De fleste mindre alvorlige hjertesykdommer påvises ved hjertebilyd. Endelig diagnose kommer man imidlertid først fram til etter å ha foretatt ekkokardiografi (en form for ultralydundersøkelse av hjertet) og noen ganger
angiografi (røntgenundersøkelse av arteriene).

Behandling

Mange medfødte hjerteproblemer blir korrigert av seg selv i løpet av barnets første leveår, f.eks. gjelder dette 50 prosent av VSD-tilfellene. Det er heller ikke alltid nødvendig å operere eller behandle hjerteproblemer selv om de ikke leges av seg selv. I noen svært alvorlige hjerteproblem-tilfeller med svikt, er det påkrevd med umiddelbar operasjon eller hjertetransplantasjon. Andre alvorlige tilstander kan ofte korrigeres i form av en rekke mindre operasjoner over en periode på flere år.