Helseleksikon: Medisinering og medisintyper

Medisinering og medisintyper

Medisiner er substanser som påvirker kroppens måte å arbeide på. Den moderne legemiddelindustrien presenterte som sitt første produkt aspirin (på norsk: acetylsalisylsyre) for bare omkring hundre år siden. Aspirin, som er tidenens første syntetisk fremstilte legemiddel, må sies å ha hatt større suksess enn legemidler flest.

Utgangspunktet for utviklingen av et legemiddel er at man finner en substans som kroppen later til å kunne dra nytte av. I aspirinens tilfelle var dette ekstrakter hentet ut av barken fra piletrær, hvis smertestillende og febernedsettende egenskaper til og med de gamle egypterne kjente til. Når man har fått inngående kjennskap til virkestoffet, renses det og prøves ut – også med tanke på eventuell bivirkninger. Forskere kan også bidra til at virkestoffet gjennomgår en biokjemisk forbedring, slik at man reduserer bivirkningene, eller gjør det f.eks. rimeligere å anvende, eller mer virksomt.

Anbefalte doseringer tar hensyn til pasientens alder, størrelse, hvor alvorlig det enkelte sykdomstilfelle er, samt pasientens nyre- og leverfunksjon, ettersom det normalt er disse to organene som står for nedbrytingen av medisiner. Mens medisiner som raskt skilles ut av kroppen må tas ofte, er det motsatte tilfelle ved medisiner som forblir lenge i kroppen.

Hvordan de mest vanlige legemidlene virker

Antibiotika

Preparatene virker inn på unike deler av bakterienes biokjemiske sammensetning. Eksempelvis ødelegger penicillinpreparatene celleveggen til bakteriene, ved at de får dem til å sprekke.

Sedativer (beroligende medisiner)

Dette er en gruppe preparater som virker inn på hjernens kjemi, oftest ved at de påvirker neurotransmitterne – signalstoffer som virker som ”budbringere” mellom hjernens ulike sentre.

Smertestillende preparater

Morfinholdige smertestillende preparater fester seg til de kjemiske reseptorene som normalt responderer på kroppens naturlige smertestillende stoffer (endorfiner og enkelfalin). Acetylsalisylsyre og andre betennelseshemmende preparater som ikke inneholder steroider (f.eks. ibuprofen) virker inn på kroppens prostaglandiner – en gruppe hormonlignende fettstoffer som er viktige for kroppens naturlige, smertelindrende arbeid.

Medisiner for høyt blodtrykk

Kalsiumantagonister (f.eks. nifedipin og amlopidin) virker inn på kalsiumstrømmen i cellene, slik at spesielt små blodkar utvides. Dette gir økt gjennomstrømming av blod og økt surstofftilførsel til cellene og bindevevet, og fører til redusert blodtrykk. ACE-hemmere (f.eks. captopril og lisinopril) påvirker nyrenes opptak av kalium og natrium, og bidrar på den måten til at både blodtrykk og blodvolum reduseres. Betablokkere (f.eks. atenolol og metoprolol) virker på mange ulike måter heldig inn på blodårer, nyrer og hjerte. Man kjenner ennå ikke fullt ut til alle betablokkernes mekanismer.

Vanlige administrasjonsmåter

Tabletter, flytende miksturer

Medisiner som skal tas gjennom munnen må smake akseptabelt og overleve et magesyreangrep. Medisiner som ikke kan motstå magesyre, må inntas på annen måte. Dette gjelder bl.a. insulin, som må injiseres.

Injeksjoner (sprøyter)

Medisiner som injiseres virker raskere enn medisiner som tas gjennom munnen , f.eks. som smertelindrende behandling. Som intensiv behandling, f.eks. ved alvorlige infeksjoner, sprøytes medisin direkte inn i blodårene (intravenøs behandling).

Plaster, kremer og salver

Medisiner kan også tas opp gjennom huden, slik at man unngår at medisinenes virkning reduseres av leveren. Medisiner som tas gjennom munnen passerer nemlig leveren før de flyter av gårde med blodstrømmen. Både hormonbehandling (HRT) og smertelindring kan gis gjennom huden.

Stikkpiller

Stikkpiller er en svært effektiv behandlingsform som er nesten like hurtigvirkende som injeksjoner. Både smertestillende preparater og epilepsimedisiner finnes som stikkpiller.

Fordeler vs. ulemper

Leger vil alltid vurdere potensielle bivirkninger opp mot den potensielle virkningen et preparat kan ha. Dette er bakgrunnen for at de fleste leger er skeptiske til bruk av medisiner ved begrensede plager som de antar vil gå over av seg selv. Selv om leger normalt vil velge å foreskrive medisiner som innebærer minst mulig risiko for bivirkninger, har de ikke alltid noe valg. Mulige bivirkninger omfatter alt fra lett utslett og diaré, til indre blødninger og leverskader. Man skal alltid fortelle legen om reaksjoner man antar skyldes bruk av et gitt medikament.

Motstandsdyktighet

Over tid blir mikroorganismene motstandsdyktige mot de mest brukte medisinene, ikke minst antibiotika. Dette er en av grunnene til at leger forsøker å begrense bruken av denne medisingruppen til tilstander der det virkelig er påkrevd med antibiotika.


.