Helseleksikon: Hodepine og migrene

Hodepine og migrene

Årsaker

Selv om det ofte er vanskelig å påvise noen klar årsak til at en får hodepine, er det opplagt at mange får vondt i hodet som følge av stiv nakkemuskulatur. Migrene oppstår når blodkar inne i skallen og rundt hjernen utvider seg på unormalt vis. Denne typen intens og vedvarende hodepine kan utløses av anspenthet, oppspilthet, enkelte matvarer, overtrøtthet, overforbruk av smertestillende medisiner og overanstrengte øyne. Migreneanfall hos kvinner kan ofte ses i sammenheng med menstruasjonssyklusen deres.

Det er vanlig å frykte at hodepine skyldes andre, og mer alvorlige, forhold. Det er imidlertid sjelden at dette er tilfelle, men man skal være på vakt med tanke på følgende symptomer, som kan indikere alvorlige, bakenforliggende årsaker til hodepine:

• Voldsom og plutselig hodepine som varer i sekunder eller minutter – kan indikere hjerneblødning.
• Hodepine i kombinasjon med feber, nakkestivhet og overfølsomhet mot lys – kan indikere hjerne- eller hjernehinnebetennelse.
• Hvis man plutselig mister den fulle kontroll over armer eller ben, eller plutselig blir klossete i bevegelsene – kan indikere hjernesvulst eller blodpropp i hjernen.
  
• Hvis man får hodepine etter en hodeskade – kan være indikasjon på blodpropp i hjernen.
• Hvis man ofte våkner med hodepine og kvalme, eller opplever å ha personlighetsforandringer; eller får epileptiske anfall – kan indikere hjernesvulst.
• Hvis migrenen debuterer, eller blir verre, etter at man har begynt med p-pillen – kan være indikasjon på at man er hypersensitiv i forhold til hormonpreparatet.

Legen vil avgjøre om disse symptomene sett i sammenheng med eventuelle andre plager, tilsier videre utredning. Både utredning og behandling av kronisk hodepine bør skje i samråd med legespesialist i neurologi.

Symptomer

Hodepine beskrives normalt som press øverst i skallen, smerter rundt hele skalleområdet, eller konstant banking i hodet.
Klassisk migrene har normalt følgende mønster: Først får man et slags forvarsel om at noe skjer oppe i hodet. Ofte er man samtidig kvalm og opplever at det er flimrer i synsfeltet. Noen mister synet på ett øye under anfallene, mens andre begynner å snøvle. Enkelte får en merkelig fornemmelse i en arm eller et ben. Disse ulike opptaktene etterfølges så av kraftig hodepine på én side av hodet (migrene betyr ”halve skallen”), kvalme og oppkast. Både hodepine og migrene kan vare i alt fra noen få timer til flere døgn.

Behandling

Man får bukt med de fleste former for hodepine – også migreneanfall – ved hjelp av smertestillende medisiner som paracetamol og aspirin. Ved migreneanfall er det viktig å ta den smertestillende medisinen så tidlig som mulig i forløpet, for når kvalmen setter inn har kroppen problemer med å absorbere medisinen. For mange er det fristende å ty til sterkere medisiner, men disse kan i noen tilfeller bare bidra til å forverre anfallene.

Medikamentgruppen kalt triptaner anbefales ofte til migrenepasienter som ikke har god nok effekt av vanlige smertestillende preparater. Personer som har hyppige migreneanfall kan også ha nytte av forebyggende medisinering, først og fremst i form av betablokkere – som også har en viss beroligende effekt – eller pizotifen. Begge disse medikamentene må tas daglig for at de skal ha noen effekt.

Det er en idé å føre loggbok hvis man er plaget av tilbakevendende hodepine eller migrene, slik at man kan se om anfallene følger noe mønster, eller om det er enkelte matvarer som utløser plagene. Mange med migrene erfarer at anfallene kan utløses av inntak av ost, sjokolade, rødvin, appelsiner, bananer eller nøtter. Enkelte medisiner kan også forårsake migreneanfall, først og fremst p-piller og medisiner som brukes ved forhøyet blodtrykk. I enkelte tilfeller fører det til at man må slutte med medikamentet.

Vedvarende kraftig hodepine kan også utløses av en depressiv tilstand, og kan i noen tilfeller kureres ved hjelp av en lav dosering antidepressive eller beroligende medisiner.

Mange som er plaget av hodepine og migrene opplever at ulike avspenningsteknikker både kan lindre og virke forebyggende på plagene.