Helseleksikon: Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Tilstand kjennetegnet av unormalt høyt trykk i arteriene. Høyt blodtrykk er en av de vanligste kroniske helseplagene vi har i den vestlige verden. Kalles også hypertensjon.

Årsaker

Alt ettersom hvilke kriterier man legger til grunn, har mellom 10 og 20 prosent av Vestens voksne befolkning høyt blodtrykk. Fagfolk kan oftest ikke gi noen fullgod forklaring på hvorfor blodtrykket til en person har blitt for høyt. Det er imidlertid stor enighet om at vår vestlige livsstil til en stor grad predisponerer oss for høyt blodtrykk. Det er likevel ikke alle som får forhøyet blodtrykk selv om de både er utsatt for stress, har et mangelfullt kosthold, er overvektige eller drikker for mye alkohol. Det er kjent at høyt blodtrykk til en stor grad går i arv.

Hva som har forårsaket forhøyet blodtrykk, fastslås med sikkerhet i omlag fem prosent av tilfellene. Den vanligste definerbare årsakene er nyresykdom, ettersom blodtrykket delvis styres av et hormonsystem som involverer nyrene. Det finnes også andre sjeldne forstyrrelser og sykdommer som fører til hormonelle forandringer, som i sin tur kan forårsake forhøyet blodtrykk.

Høyt blodtrykk kan også skyldes høyt blodkalsium, som er forårsaket av annen sykdom og må undersøkes nærmere. Til sist kan enkelte unormale forhold i vår anatomi gi høyt blodtrykk f.eks. medfødt innsnevring av hovedpulsåren (aorta), såkalt coarctatio aortae. Som man ofte mistenker hvis en person har svak puls i bena.

Symptomer

Når en person har høyt blodtrykk betyr det at han også har høyt blodtrykk når han er i ro. Stikk i strid med det mange tror, gir høyt blodtrykk sjelden symptomer. Selv om noen med høyt blodtrykk sier de ofte har vondt i hodet eller kjenner et ubehag, kan plagene oftest ikke påvises klinisk. Noen personer med et ekstremt høyt blodtrykk kan imidlertid få påviselige og sterke hodesmerter og synsforstyrrelser.

Hvordan blodtrykk måles

Når blodtrykket skal måles festes det en blodtrykksmansjett omkring overarmen. Mansjetten pumpes opp og legen lytter over den delen av pulsåren som ligger like nedenfor mansjetten, mens luften slippes ut av mansjetten. Når pulsslagene kan høres noterer legen det systoliske blodtrykket. Senere forsvinner pulsslagenes lyd igjen. Det som da måles er det diastoliske blodtrykket.

Det er normalt å regne det systoliske blodtrykket som forhøyet når det er mer enn 140. For det diastoliske blodtrykkets del er tommelfingerregelen at det bør være under 90. Det er imidlertid ingen klar grense for når trykket blir for høyt. Blodtrykk er også aldersbetinget. Eksempelvis kan et blodtrykk som leger vil mene er for høyt for en 30-åring, være helt akseptabelt for en 60-åring.

Det er helt normalt at blodtrykket øker i takt med at hjertet slår fortere, for eksempel i forbindelse med at man blir stresset eller redd. Mange har dessuten litt høyere blodtrykk på legekontoret enn hjemme. Dette er årsaken til at blodtrykket alltid skal måles flere ganger før man påbegynner en medisinsk behandling. Man kan også måle blodtrykket på andre måter enn den regulære på legekontoret. 24 timers blodtrykksregistrering har også blitt vanlig, før man eventuelt starter behandling. Man kan også ved hjelp av automatiske blodtrykksmålere måle blodtrykket hjemme.

Behandling

Det er gode grunner til at leger er påpasselige med å måle blodtrykk. Dette henger sammen med at både hjerte, nyrer og blodårer tar skade av overbelastningen som høyt blodtrykk innebærer over tid. Personer med forhøyet blodtrykk har dessuten økt risiko for å få hjerneslag. Lekker en arterie som resultat av for høyt blodtrykk kan lekkasjen forårsake både lammelser, synsforstyrrelser og mentale forandringer. Ekstremt høyt blodtrykk kan også føre til ødeleggelse av nyrene.

Behandles et forhøyet blodtrykk effektivt – også hos eldre – reduseres risikoen for en rekke sykdommer og tilstander betraktelig. Ikke minst gjelder dette slagrisikoen.

Hva kan man selv gjøre?

Vi vet i dag at både kroppsvekt, kosthold, røyke- og alkoholvaner, samt stress, påvirker blodtrykket vårt. Ved forhøyet blodtrykk kan faktisk nokså moderate endringer av ens levesett være behandling god nok. Lykkes man ikke med å få blodtrykket ned, kan i det minste endringene bidra til å redusere andre risikofaktorer og på den måten gjøre det mindre aktuelt å bruke medisiner.

Skal man sørge for å opprettholde et sunt blodtrykk, er det også helt avgjørende med mosjon, f.eks. i form av daglige spaserturer (helst raske, slik at man blir god og varm). Fysisk aktivitet er også av stor betydning for at forbrenningen skal holdes oppe. Avspenning – eksempelvist svakt forhøyet blodtrykk, kan en viss egeninnsats i mange tilfeller utgjøre en avgjørende forskjell. For manges del kan en yoga, meditasjon, tai chi og chi gong – har også vist seg å kunne bidra til å senke blodtrykket, eller holde det i sjakk. Ved e moderat omlegging av livsstil og vaner bidra til at de slipper å gå på medisiner.

Risikofaktorer

Det er mange forhold man må ta i betraktning når man skal avgjøre hva som er hensiktsmessig behandling for den enkelte. Både røyking, familiemedlemmer med forhøyet blodtrykk, høyt kolesterol, og diabetes, er faktorer som gir økt risiko for høyt blodtrykk. Selv et moderat forhøyet blodtrykk, kombinert med en eller flere av disse risikofaktorene, bør behandles medisinsk.

Medisinsk behandling

Det er mange medisiner som brukes i behandlingen av høyt blodtrykk. Behandlingen begynner ofte med en betablokker, et vanndrivende medikament eller med en kalsiumantagonist. Det finnes også andre medisintyper. Hvis blodtrykksfallet ikke er tilfredsstillende med ett medikament, kan det være nødvendig å kombinere to, eller i noen sjeldne tilfeller, tre medikamenter. Blodtrykksmedisinene tas vanligvis en til to ganger om dagen.

Det er viktig at man samarbeider med lege om behandlingen, slik at en finner fram til den best egnede medisinen eller kombinasjonen. Det tar ofte tid å komme fram til den mest hensiktsmessige kombinasjonen og de rette dosene for den enkelte.

Medisinene som i hovedsak brukes i behandlingen av høyt blodtrykk er:

• Vanndrivende midler: Øker utskillelsen av salt og vann i nyrene og senker på den måten blodtrykket.
• Betablokkere: Roer ned hjertefrekvensen og senker blodtrykket.
• Alfa- og betablokkere: Reduserer hjertefrekvensen, utvider blodårene og senker blodtrykket.
• Kalsiumkanalblokkere: Utvider blodårene og reduserer blodtrykket.
• ACE-hemmere: Utvider blodårene og øker utskillelsen av salt og vann.
• Angiotensin II-hemmere: Hemmer virkningen av et hormon som trekker sammen blodkar. Bidrar til å senke blodtrykket.
• Antiadrenergika: Reduserer motstanden i blodårene og gjør at blodtrykket reduseres.