Helseleksikon: HIV-infeksjon og AIDS

HIV-infeksjon og AIDS

HIV er et virus som infiserer kroppens celler og forårsaker massiv immunsvikt. Uten behandling blir man utsatt for en rekke bakterier, virus, sopp og mikroorganismer som forårsaker diverse alvorlige sykdommer. AIDS er sykdommens sluttstadium.

Årsaker

HIV (human immunsvikt virus) ble påvist i 1983 fra pasienter med alvorlig svikt i immunsystemet. Det er et såkalt retrovirus, som er karakterisert ved at det inneholder et enzym, revers transcriptase, eller RNA-avhengig DNA polymerase. Enzymet produserer DNA den ”gale veien”, med RNA som utgangspunkt, i motsetning til alle andre virus, bakterier og høyerestående celler. Dette enzymet er helt avgjørende for HIVs multiplikasjon.

Molekylærbiologiske data viser at HIV stammer opprinnelig fra et apevirus som ble overført til mennesker i Sentral Afrika, sannsynligvis på 1950-tallet, eller enda tidligere. HIV smitter hovedsakelig blodceller, i første rekke T- lymfocytter, monocytter, dendrittiske celler og mikroglia. Infeksjonene er vedvarende (persisterende) og organismen greier ikke å kvitte seg med viruset. Disse cellene, som er så viktige for organismens immunforsvar, blir ødelagt av virus. I infeksjonens tidlige faser greier organismen å kompensere for dette tapet med å produsere nye celler, men etter hvert blir reservene uttømt og organismens immunforsvar svekkes gradvis. Organismen er derved utsatt for infeksjoner med en rekke bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer som forårsaker alvorlige sykdommer.

Symptomer

HIV overføres med blod, blodprodukter og i mindre grad med andre vevsvæsker. Smittemekanismene er mange, men den viktigste er seksuell kontakt, nærmere bestemt samleie. I epidemiens tidlige faser var smitten i stor grad knyttet til overføring mellom menn som hadde seks med menn. Det er fortsatt den viktigste smitteveien i den industrialiserte verden, inkludert Norge. I utviklingsland, spesielt i Afrika syd for Sahara, er heteroseksuell kontakt nå den viktigste spredningsveien.

Overføring med urene sprøyter, spesielt blant misbrukere, er også viktig. Overføring fra mor til nyfødte barn forekommer i første rekke i utviklingsland. Det samme gjelder smitte med blodoverføring og overføring av blodprodukter.

Takket være effektive tiltak er spredningen relativt vel kontrollert i den industrialiserte delen av verden, deriblant i Norge. Til sammen er det registrert i underkant av 4000 HIV-positive tilfeller i Norge siden testsystemet ble tilgjengelig. Det meldes ca. 300 nydiagnostiserte tilfeller i året. Derimot er problemet enormt i mange utviklingsland, spesielt i Afrika, syd for Sahara. WHO (Verdens helseorganisasjon) regner med at det finnes til sammen mer enn 34 millioner infiserte personer. Over 2 millioner mennesker døde av sykdommen i 2007.

Utvikling av sykdom tar lang tid. Enkelte pasienter får en del influensaliknende symptomer, eventuelt utslett, noen uker etter smitte. De fleste er uten symptomer i flere måneder, eller år. Enkelte pasienter får symptomer på hjernehinnebetennelse relativt tidlig i forløpet. Dette skyldes spredning av infeksjonen til hjernen og hjernehinnene.

Hovedsymptomene skyldes svekket immunforsvar og infeksjon med andre mikroorganismer. De viktigste er vankoppevirus (VZV), cytomegalovirus (CMV), herpes simplex virus (HSV), hepatit B virus (HBV), en rekke bakterier, som tuberkelbakterier, Salmonella og Listeria, soppene Pneumocystis carinii, Candida og Cryptococcus neoformans, og parasittene Toxoplasma og Cryptosporidium. Forekomsten av forskjellige infeksjonene varierer geografisk og i forskjellige grupper av pasienter. Symptomene er svært varierende og stammer fra en rekke organer. Hos noen kan man også se ondartete kreftformer, som f. eks. Kaposis sarkom. Karakteristiske symptomer er feber og avmagring og ofte vedvarende diaré.

AIDS regnes som infeksjonens sluttstadium. Diagnosen AIDS stilles på klinisk grunnlag, dvs. på grunnlag av de karakteristiske symptomene, og bekreftes ved påvisning av lavt T-lymfocyttantall i blodprøver og ved påvisning av HIV med genteknologiske undersøkelser eller antistoffer mot HIV. Uten behandling fører AIDS til døden i løpet av relativt kort tid. Bare 5 % har 5 års overlevelse.

Behandling

Det finnes en rekke midler som hemmer vekst av HIV. De har en variert angrepspunkt rettet mot viktige deler av virusvekst. Noen hemmer enzymet revers transkriptase og stopper produksjonen av nye arvestoffmolekyler, andre hemmer enzymet protease. For å unngå utvikling av resistens mot de anvendte antivirale midlene brukes de fortrinnsvis i kombinasjon, gjerne tre eller flere midler samtidig.

Bivirkningene av slik behandling kan være betydelige. Alle tilgjengelige antivirale midler er rettet mot virusvekst og ingen greier å eliminere viruset. Det er derfor nødvendig med vedvarende behandling resten av livet. I tillegg må symptomene behandles med antibiotika, antisoppmidler, osv., ettersom hvilke infeksjoner pasienten har. Behandlingen gir store symptomlettelser og forlenger livet for mange AIDS pasienter.

Det er nedlagt betydelig arbeid for å utvikle vaksine mot HIV, men hittil uten suksess. Bruk av kondom er kanskje den viktigste forebyggende faktoren mot overføring av smitte.