Helseleksikon: Grå stær (katarakt)

Grå stær (katarakt)

Tilstand der den normalt klare øyelinsen blir uklar, og synet tåkete. De fleste over 70 år er i større eller mindre grad plaget av grå stær.

Årsaker

Normalt passerer lyset uhindret gjennom netthinnen, øyelinsen og øyevæsken, men med årene blir øyelinsen mindre klar. At øyelinsene svekkes med alderen, kan trolig forklares med at øynene våre utsettes for dagslys – og dermed ultraviolette stråler – i tiår etter tiår. Det er nemlig mye som tyder på at det ultraviolette lyset forandrer proteinet i øyelinsen.

Diabetikere er spesielt utsatte for grå stær, og man ser ofte at pasientgruppen utvikler øyesykdommen 10-15 år tidligere enn det som er å forvente. Andre som har en åpenbar økt risiko for å utvikle grå stær, er personer som tar steroider gjennom munnen, f.eks. leddgiktpasienter. Det er viktig at disse pasientgruppene undersøkes regelmessig, slik at eventuell grå stær kan oppdages så tidlig som mulig.

Det finnes noen få medfødte eller biokjemiske tilstander som kan forårsake grå stær og som ikke bør utelukkes hvis plagene oppstår i uvanlig tidlig alder.

Symptomer

Synet som følger med grå stær kan sammenliknes med den opplevelsen en får når en ser gjennom frostet glass; lyses spres slik at ytterkantene på en gjenstand fremstår som uklare. Klart lys fremstår som blendende, og gjenstandene man fokuserer på flyter over i hverandre, bortsett fra hvis man har dem på kloss hold. Enkelte kan imidlertid oppleve at gjenstander er konturløse selv om de er tett innpå dem. Pasientene får også dårligere fargesyn. Milde former for grå stær kan gi seg til kjenne ved at en får ikke-spesifikke synsforandringer og problemer med finarbeid. Å skifte ut eventuelle brilleglass har ingenting for seg ved denne tilstanden.

Undersøkelser med oftalmoskop (en spesiell lykt som brukes til undersøkelse av øynene) viser at grå stær-pasienter har mørke eller gråaktige flekker (fortettinger) spredt rundt på øyelinsen.

Vanligvis får man grå stær på begge øyne, men som regel utvikles sykdommen på ett øye først.

Behandling

Man skal være klar over at grå stær vanligvis ikke er forbundet med noen fare, og at tilstanden ikke behøver å opereres dersom man ikke har plager. Enhver operasjon innebærer en viss – om enn svært liten – risiko. Det er derfor viktig å veie graden av plager opp mot den antatte risikoen ved operasjon. Man må dessuten utelukke at det er andre årsaker til at pasienen har redusert syn, før operasjon vurderes. Eksempelvis kan i noen tilfeller såkalt ”forkalkning på netthinnen” bidra til at operasjonsresultatet ikke blir så godt som forventet.

En grå stær-operasjon er i dag et meget avansert og raskt inngrep, som foretas med mikroskop, og vanligvis i dråpebedøvelse. Inngrepet består i at fremre del av øyet åpnes med et lite snitt; og at linsen deles opp med ultralydteknikk og fjernes fra linsesekken. Deretter plasseres en ny linse av kunststoff i linsesekken.

Etter operasjonen følger det noen kontroller. I motsetning til en naturlig øyelinse, som kan skifte fokus, har erstatningslinsen et fast fokus. Det er derfor vanlig å få foreskrevet briller som kan korrigere eventuell nærsynt- eller langsynthet. Normalt vil en like fullt oppleve at synet til en stor grad er som før sykdommen inntraff, og at en igjen ser farger og konturer klarere.

Enkelte pasienter vil en tid etter operasjonen utvikle såkalt ”etterstær” i linsesekken/kapselen hvor linsen er plassert. Dette er en komplikasjon som uten problemer kan behandles med laser.