Helseleksikon: Fobier

Fobier

Overdreven frykt fremprovosert av en situasjon eller et objekt, som en setter alt inn på å unngå.

Årsaker

Det er mange som har milde former for fobier. Én av hundre personer opplever imidlertid at visse situasjoner eller objekter utløser regelrett angst. Det finnes ikke én enkelt forklaring, men mange teorier på hvordan alvorlige fobier oppstår.

Det er enkelte objekter/situasjoner som oftere er knyttet til fobier enn andre: edderkopper, høyder, flyskrekk, og redsel knyttet til åpne plasser (agorafobi) eller folkemengder (sosial angst). Én teori er at disse fobiene skriver seg fra våre prehistoriske forfedre og en tid da insekter utgjorde en regelrett fare, og store og/eller folksomme plasser kunne innebære at man ble angrepet av farlige dyr.

Innen psykologien forklares de fleste former for fobi som en betinget refleks. Teorien innebærer at en gitt fobi har oppstått som resultat av at en situasjon eller et objekt på et eller annet tidspunkt i ens liv, har vært knyttet til sterk frykt. I møte med en tilsvarende situasjon eller det tilsvarende objektet, vil den samme frykten bli vekket i en -også mange tiår senere. Et eksempel på dette er at en stor, i utgangspunktet vennlig hund, som hopper opp og skremmer et spedbarn, kan være utgangspunkt for en livslang frykt for hunder. Denne teorien har vært svært sentral for utarbeidelsen av behandlingstilbud for personer med fobier.

Psykoanalytikere derimot oppfatter fobier symbolsk. Dette innebærer at ethvert objekt som er gjenstand for en fobi i deres øyne representerer dypereliggende, fortrengte følelser hos den som er rammet av fobien. I tråd med denne teorien er f.eks. frykt for åpne plasser et uttrykk for sorg over at en ikke lenger er del av mors liv (i livmoren eller her og nå). Slangefobi, på sin side, forstås som frykt for den mannlige seksualitet. Den psykoanalytiske fortolkning av fobier har vist seg lite anvendelig i behandlingssammenheng.

Symptomer

Første symptom på at en har en fobi er at en får er sterk følelse av indre uro ved tanken på - eller synet/tilstedeværelsen av - et objekt eller en situasjon. For eksempelvis en person som har slangefobi, innebærer både tanken på, eller synet av, en slange, at han/hun begynner å svette og får raskere puls. Alvorlige fobier kan komme til å få stor plass i ens liv og legge sterke føringer for hvordan en innretter seg, og hva en kan gjøre og ikke gjøre. I noen tilfeller kan fobier bli regelrett destruktive for en.

Personer som ellers er oppegående og friske, kan ofte le bort sine redsler og fobier, og på den måten bidra til å ufarliggjøre dem noe. Alvorlige fobier, derimot, kan innebære et alvorlig psykisk handicap. Jo mer bisarr en fobi er, (som frykt for at elektrisitet skal lekke ut av støpsler) jo oftere er den uttrykk for andre og dypereliggende tilstander som alkoholisme eller schizofreni.

Behandling

En mild fobi kan en ofte takle ved hjelp av at omgivelsene er forståelsesfulle, eller i noen tilfeller, ved hjelp av et lett beroligende nytelsesmiddel/medikament. Mange som misliker å fly har f.eks. erfart at oppmuntring fra de nærmeste, i kombinasjon med et glass vin før take-off, gjør underverker.

Eksponeringsterapi har vist seg svært effektiv ved alvorlige fobier. Er fobien knyttet til edderkopper, innebærer teknikken først at en ser for seg en edderkopp og lærer seg å takle følelsene visualiseringen medfører. Videre skal en klare å se på bilder av edderkopper, før en må utsette seg for å møte en levende edderkopp. Denne langsomme og gradvise prosessen bidrar til å koble angsten fra gjenstanden/situasjonen, og innebærer såkalt avbetinging. Eksponeringsterapi er nå den mest anvendte behandlingsteknikken ved de fleste fobier.

Det finnes imidlertid visse halsstarrige fobier som ikke lar seg behandle terapeutisk, og der beroligende medikamenter er siste utvei. Visse antidepressiva har i enkelte alvorlige fobitilfeller også vist seg å være til god hjelp.

I de tilfellene der en fobi er uttrykk for en dypereliggende psykisk lidelse, må selvsagt denne lidelsen behandles spesifikt.