Helseleksikon: Feber

Feber

Forhøyet kroppstemperatur er oftest et tegn på sykdom.

Årsaker

Kroppen fungerer normalt med små temperaturforskjeller, og avgir eller mobiliserer varme alt ettersom temperaturen overstiger eller går under ”normalen”. Feber oppstår først og fremst som resultat av at en infeksjon får de hvite blodlegemene til å frigi en feberfremkallende substans. Denne substansen bidrar til at hypotalamus øker kroppstemperaturen. Skadet kroppsvev er blant de mindre vanlige årsakene til at den feberfremkallende substansen frigis.

Infeksjoner

Feber er kroppens naturlige måte å reagere på en infeksjon. Feber er imidlertid bare en indikasjon på sykdom og ingen diagnose i seg selv. Noen ganger er det opplagt hva som har forårsaket feber – f.eks. en forkjølelse, influensa eller urinveisinfeksjon. Hvis man derimot plutselig får feber uten å ha andre åpenbare symptomer, vil legen forsøke å kartlegge andre mulige årsaker til at det har oppstått feber – ved å bevege seg fra de mest nærliggende, til mer sjeldne forklaringer på fenomenet.

Inkubasjonstid

Vanligvis skyldes feber som oppstår plutselig en infeksjon, selv om symptomene på infeksjonen ofte først melder seg etter noen dager. Når man får feber før man merker andre tegn på sykdom, henger dette sammen med at kroppen tar i bruk sine forsvarsmekanismer – dvs. de hvite blodlegemene, antistoffer og ulike vevsødeleggende mekanismer – i et forsøk på å uskadeliggjøre ”inntrengeren”. Hvis kroppen ”vinner”, avtar feberen og man føler seg bedre. Hvis man ikke uten videre får bukt med infeksjonen, utvikles det sykdomstegn, enten det er i form av en vanlig forkjølelse, eller i mer ekstreme tilfeller, f.eks. malaria.

Hvor lenge kroppen forsøker å bekjempe en potensiell infeksjonen, er høyst variabelt. Mens inkubasjonstiden for en vanlig forkjølelse er to til fire dager, er den for f.eks. vannkopper omkring tre uker. Det er sjelden man har feber under hele inkubasjonstiden.

Vedvarende feber

Feber som varer utover en uke, kan være en diagnostisk utfordring, ettersom den kan skyldes alt fra en eksotisk infeksjon, til annen og mer omfattende sykdom. Mulige forklaringer på vedvarende feber er sykdommer med en lang inkubasjonstid, bl.a. hepatitt A eller uvanlige former for lungebetennelse. Har man nylig vært i utlandet, kan gjenstridig feber indikere at man har blitt smittet av malaria, tyfus eller leishmaniasis.

Ved feber som varer i flere uker, må man også ta muligheten av tuberkulosesmitte, hjertsykdom, kroniske abscesser i bukhulen og andre årsaker som ikke skyldes infeksjon, med i betraktning.

Feber som ikke skyldes infeksjon

Ved vedvarende feber som ikke uten videre lar seg forklare, må man vurdere mulighetene for at den kan skyldes en autoimmun sykdom, som f.eks. reumatoid artritt, lupus eller en av flere former for kreft (Hodgkins sykdom, nyrekreft eller leukemi) – eller om feberen kan ha oppstått som en reaksjon på medisinbruk. Det er viktig å understreke at det bare er ved feber som på uforklarlig vis varer i flere uker eller måneder, at de overnevnte sykdommene overhodet behøver å tas i betraktning.

Symptomer

Typiske symptomer på feber er kaldsvetting, skjelving, svetting natterstid og et generelt ubehag. Mange får også symptomer i form av verking i musklene, smerter i øynene og hodepine. Enkelte febertilstander gir utslett.

Temperaturmåling

Hos voksne gir temperaturmåling med et elektronisk termometer en god indikasjon på hvor høy feberen er. Normal munntemperatur er 36,5-37,5 grader. Temperaturen i munnen påvirkes av eventuell kald eller varm mat i et kvarter til en halv time etter at den er spist.

Temperaturen til barn måles best i armhulen – der temperaturen er omtrent en halv grad lavere – eller i endetarmsåpningen, der temperaturen er omkring en halv grad høyere – enn i munnen. Det blir også mer og mer vanlig med varmesensitive termometre som plasseres i øret og som gir et pålitelig resultat i løpet av noen sekunder.

Utredninger

Det er ikke nødvendig med inngående utredninger ved vanlig febersykdom hvor alt tyder på at feberen skyldes et virus. I disse tilfellene vil sykdommen med all sannsynlighet ha gått over før prøveresultatene foreligger. Hos barn, som noen ganger får urinveisinfeksjoner som bare gir symptomer i form av feber, kan det være en idé å få tatt en urin- og halsprøve.

Jo lenger feberen vedvarer, desto grundigere bør man utredes, bl.a. i form av en rekke blodprøver og røntgenbilder av lungene. Antallet hvite blodlegemer i blodet indikerer hvorvidt en infeksjon skyldes bakterier eller et virus. Parametrene senkningsreaksjon (SR) og C-reaktiv protein (CRP) brukes som indikasjoner på hvor alvorlig en gitt infeksjon er.

Videre utredninger kan bestå i undersøkelser av avføringen, samt ulike avanserte immunologiske prøver. Legen vil dessuten gjerne kartlegge eventuell medisinbruk, ettersom det finnes medisiner som virker feberutløsende. Noen ganger er det nødvendig med undersøkelser av hjertet – for å finne ut om det foreligger infeksjon (subakutt bakteriell endokarditt), av mageområdet – med tanke på nyresykdom eller leverabscess, og CT- og MR-undersøkelser med tanke på eventuell kreftsykdom eller en dypereliggende infeksjon.

Hvor omfattende og hvor raskt en vil bli utredet, avhenger av ens tilstand. Er man alvorlig febersyk og omtåket, og har lavt blodtrykk, tilsier det snarlig utredning. Derimot vil en voksen person som er i stand til å arbeide, og som spiser og opprettholder vekten, men som plages av nattesvette, ikke regnes som noe hastetilfelle.

Mange som er plaget av vedvarende feber opplever at den går over uten at man finner noen åpenbar forklaring på tilstanden.

Behandling

Selv om feber betraktes som et gode hvis man har en infeksjon, er det mange som ønsker å få temperaturen ned, slik at de får bukt med verkingen og generelt føler seg bedre. Feber gir fortgang til stoffskiftet og bidrar til å øke behovet for energi – en grunn til å holde kroppstemperaturen under kontroll.

Man bør unngå å ha på seg for mye klær og svøpe inn barn. Det beste for barn er å være helt nakne eller bare å ha på seg en lett skjorte og ligge under et laken e.l. En vifte kan være til nytte på varme dager. Lunkne omslag kan bidra til at temperaturen går ned.

Feberkrampe

Hvis temperaturen stiger raskt og blir svært høy, er det alltid en viss risiko for feberkrampe. Feberkrampe er relativt vanlig blant barn og kan potensielt være farlig. Av denne grunn er det ønskelig å få ned temperaturen hos barn som har svært høy feber. Risikoen for at voksne skal få feberkrampe er liten.

Febernedsettende medisiner

Den mest brukte febernedsettende medisinen er paracetamol, som trygt kan brukes i alle aldersgrupper. Det er viktig ikke å overstige anbefalt dose ettersom overdosering kan være skadelig for leveren.

Acetylsalisylsyre-preparater er et annet alternativ som er ideelt for voksne, men som ikke bør brukes av barn under 12 år, ettersom det en sjelden gang kan føre til lever- og hjerneskade. Ibuprofen er like effektivt som paracetamol og kan også gis til barn.

I tillegg bør man behandle andre bakenforliggende årsaker til feberen adekvat.