Helseleksikon: Encefalitt (hjernebetennelse)

Encefalitt (hjernebetennelse)

Betennelse i hjernen som fører til omtåkethet og svimmelhet.

Årsaker

Enhver infeksjon som virker irriterende på hjernen kan forårsake encefalitt. Den mest utbredte årsaken til sykdommen er en ikke-spesifikk virusinfeksjon, men sykdommen kan også opptre sammen med kusma og vannkopper. Trolig skyldes hodepinen som ofte følger med disse virussykdommene, en mild form for encefalitt.

Enkelte biokjemiske lidelser/tilstander, så som alkoholforgiftning, kan også forårsake sykdommen. Infeksjon som følge av herpesvirus, kan også føre til encefalitt-utbrudd, men tilstanden lar seg lett behandle. Det finnes også en sjelden form for encefalitt, forårsaket av meslinger, som ikke lar seg behandle. Dette er en av grunnene til at man vaksinerer mot meslinger. I tillegg finnes det en rekke tropiske insektsbårne sykdommer, som kan føre til encefalitt-utbrudd.

Symptomer

Symptomene minner til å begynne med om dem som normalt følger med virussykdom, nemlig muskelsmerter og hodepine. Etter en dag eller to vil imidlertid hodepinen bli stadig verre og pasienten vil føle seg døsig. Enkelte ender opp i dyp koma.

Noen ganger får encefalittpasienter epileptiske anfall og lammelser i visse ansiktsmuskler. Diagnostiseringen foregår ved at man ved hjelp av en spinalpunksjon påviser viruset, eller ved at en hjernescanning påviser hjernebetennelse.

Behandling

De fleste tilfellene av encefalitt lar seg behandle med en kombinasjon av ro og hvile og steroider som virker dempende på betennelsen i hjernen. En hjernescanning vil kunne vise om det er en årsak til betennelsen som lar seg behandle, f.eks. en abscess (hjernebyll). Hvis årsaken er herpesvirus, lar tilstanden seg behandle med store doser av et antiviralt medikament.

Selv om de aller fleste som blir rammet av encefalitt blir bra igjen, er det en alvorlig tilstand, som i verste fall kan være livstruende, eller føre til permanente neurologiske skader.