Helseleksikon: Døvhet – medfødt og ervervet

Døvhet – medfødt og ervervet

Medfødt hørselshemming eller tap av hørsel pga. sykdom eller naturlig svekkelse.

Årsaker

Hørselen svekkes, i likhet med andre kroppsfunksjoner, med alderen. Sansen er innrettet slik at lyd omgjøres til elektriske impulser. Lydbølgene vi omgir oss med forårsaker bitte små bevegelser i trommehinnen og de ørsmå knoklene i øret. Disse overfører i sin tur bevegelsene til sneglehuset, som omgjør lydene til nerveimpulser. Døvhet som skyldes problemer i disse små knoklene eller i trommehinnen, omtales som ”ledningsdøvhet”. Sykdom i sneglegangområdet kan forårsake det som kalles sensorisk hørselsnedsettelse.

Ledningsdøvhet

Ledningsdøvhet kalles hørseltapet når det høres ut som alle lyder er for svake, eller som om man hører dem gjennom en dyne e.l.

Otosklerose er en arvelig ørelidelse som skyldes at stigbøylen i mellomøret vokser sammen med benet som forbinder den med det indre øret. Både trommehinnen og knokler kan ødelegges pga. skader eller alvorlige infeksjoner.

Ørevoksansamlinger, infeksjoner i mellomøret og såkalt limøre kan bidra til at hørselen svekkes forbigående.

Sensorisk hørselsnedsettelse

Vanligste årsak til denne formen for redusert hørsel er presbyacusis (aldersbetinget hørselstap), som skyldes menneskekroppens naturlige aldringsprosess. Hørselstapet oppstår som resultat av at nervene i sneglehuset svekkes. Larmskadet hørsel (akustisk traume) kan føre til en tiltagende form for sensorisk hørselsnedsettelse.

Méniéres sykdom er en lidelse som skyldes forstyrrelser i blodtilførselen til øret, og som bl.a. gir symptomer i form av tinnitus (plagsom øresus).

Noen blir født døve pga. en misdannelse i det indre øret. En sjelden årsak til medfødt døvhet kan være at barnets mor hadde røde hunder under svangerskapet.

Infeksjoner, eksempelvis kusma, helvetesild og meningitt, kan ødelegge nervebanene knyttet til hørsel hos folk i alle aldre.

Symptomer

Det er normalt at barn skvetter til av uventede, sterke lyder fra de er bare noen uker gamle. Fra tre- til femmånedersalder vil de vanligvis snu seg i retning av det de oppfatter som interessante lyder. De fleste barn begynner å pludre før de er ni måneder, og kan noen få ord ved ettårsalder. Barnet bør utredes hvis det avviker vesentlig med tanke på disse ”milepælene”. Moderne undersøkelsesutstyr kan oppdage om barn har problemer med hørselen allerede fra de er tre måneder gamle. Man er spesielt opptatt av å følge med på om hørselen er normal hos for tidlig fødte barn. Eldre barn vil ofte selv gi uttrykk for eventuelle problemer knyttet til hørselen.

Noen barn er spesielt utsatte for høreproblemer. Man bør eksempelvis sørge for oppfølging av barn som har hatt infeksjoner som meningitt.

Hos voksne er et plutselig hørselstap mer åpenbart. Et mer gradvist hørselstap, f.eks. i form av presbyacusis, oppdager man ofte ikke så lett. Ofte vil andre kommentere at en har begynt å høre dårligere, før en selv blir klar over det.

Presbyacusis gjør en mindre sensitiv overfor høye toner, som er spesielt viktige i samtaler – ansikt til ansikt og på telefon. Ethvert hørselstap som er forbundet med smerter eller væsking, må utredes.

Behandling

Ledningsdøvhet kan lettere kureres enn sensorisk hørselnedsettelse. Ved den første formen for hørselsnedsettelse kan en operativt bytte ut de skadede småknoklene, reparere trommehinnen eller fjerne eventuelle væskeansamlinger inne i øret.

Sensorisk hørselsnedsettelse behandles ved hjelp av høreapparat, som bidrar til å forsterke lyder. Det plasseres enten bak eller inni øret. Hjelpen den enkelte får av høreapparat er imidlertid avhengig av i hvilken grad de ulike nervebanene er ødelagt. Nervebaner kan ikke erstattes eller opereres når de først er ødelagt, men såkalte Cochlear-implantater kan være til hjelp.