Helseleksikon: Benskjørhet (osteoporose)

Benskjørhet (osteoporose)

Sykdom som fører til at benmassen reduseres og som gir økt risiko for bruddskader.

Årsaker

Mens benskjørhet i tidligere tider ble betraktet som et uunngåelig resultat av aldring, setter man i dag mye inn på å forebygge og behandle sykdommen. Benmassen vår består til en stor grad av kalsium og fosfor som reguleres av et svært intrikat system, der både biskjoldbruskkjertelen og D-vitaminer inngår. For å hindre at skjelettet avkalkes, må kroppen tilføres tilstrekkelig med kalsium og fosfat. D-vitaminer er viktig for å øke opptaket av disse stoffene. Vi tilføres til en stor grad D-vitaminer gjennom sollys, men også fra ulike melkeprodukter.

Redusert benmasse

Hvert år byttes omkring 20 prosent av kalsiumet i benmassen ut. I mesteparten av voksenlivet pågår denne prosessen ubemerket. For kvinner i overgangsalderen kan imidlertid prosessen bli problematisk, idet kroppens østrogennivå reduseres. I opp imot ti år etter klimakteriet reduseres såvel kalsium- som fosfornivået hos kvinner i denne aldesgruppen dramatisk. Menn gjennomgår en tilsvarende prosess, men i mindre omfang.

Aldring

Bentettheten, som når en topp når man er i 30-årsalderen, reduseres gradvis ved at man eldres og er mindre i bevegelse.

Steroider og andre årsaker

Personer som tar steroider gjennom munnen pga. astmaplager, leddgikt eller annen sykdom, er spesielt utsatte for benskjørhet. Et mangelfullt inntak av kalsium eller dårlig tilgang på sollys innebærer også en økt risiko. Det finnes dessuten flere uvanlige hormonelle forstyrrelser som predisponerer for benskjørhet.

Symptomer

Benskjørhet er verken forbundet med smerter eller ømhet. Ikke rent sjelden oppdages benskjørhet først i forbindelse med at det av en eller annen grunn tas røntgenbilder. Andre får påvist benskjørhet i forbindelse med benbrudd. Oppstår bruddet i ryggsøylen, er det forbundet med plutselige ryggsmerter.

Andre utsatte steder på kroppen er hofter og håndledd. Med tiden kan redusert benmasse i ryggsøylen føre til at en blir kortere og krumrygget. En bentettshetsmåling (Dexa-scan) kan avgjøre hvor alvorlig rammet en er av benskjørhet, og er dessuten nyttig for tilretteleggelsen av en eventuell behandling for den enkelte.

Ulike blodprøver kan være aktuelle hvis det er mistanke om en underliggende, om enn sjelden, årsak til benskjørheten.

Behandling

For kvinner i overgangsalderen er det beste behandlingsalternativet hormonbehandling, som bidrar til å redusere tapet av benmasse. Behandlingen er spesielt aktuell for kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, eller som tidligere har gått på steroider (tatt gjennom munnen). Også kvinner som er lite i bevegelse, som røyker og/eller drikker store mengder alkohol (alle faktorer som øker benskjørhetsrisikoen) bør vurdere hormonbehandling.

Kosthold og D-vitaminer

Med tanke på opprettholdelsen av benmassen bør alle kvinner ha et kosthold rikt på kalsium og D-vitaminer, og samtidig sørge for å få nok mosjon. Både kvinner og menn bør ta minst 1,5 gram kalsium og D-vitamintilskudd daglig hvis de av en eller annen grunn ikke får kommet seg ut i dagslys. Det samme tiltaket gjelder for såvel eldre kvinner som menn som allerede har pådratt seg benskjørhet. Vitamin K-tilskudd seg også ut til å være gunstig for benvevet.

Medisinering

Medisiner som etidronat og alendronat kan virke gunstig inn på benskjørhet ved at de reduserer aktiviteten til de bencellene som virker ødeleggende på benmassen.