Helseleksikon: Brystkreft
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Brystkreft
Brystkreft er den mest utbredte krefttypen blant kvinner. Statistikk viser at omlag én av fjorten kvinner blir rammet av denne kreftformen. Når sykdommen behandles, overlever omkring halvparten av alle brystkreftrammede kvinner i minst 10 år.Årsaker
Kreft oppstår når cellene våre begynner å leve sitt eget liv, utenfor kroppens kontroll. Et bryst er et bryst fordi alle de millioner av celler som utgjør det (i form av hud, blodårer og muskler) fortsetter å gjøre jobben sin i kraft av å være hudceller, muskelceller osv.: De oppstår, modnes og dør på naturlig vis. Kreft oppstår idet en celle ikke lenger tar del i denne naturlige prosessen, men begynner å dele seg i det uendelige. Å finne ut hva som bidrar til å utløse en slik løsrivelse, er et sentralt spørsmål i all kreftforskning. Det er en rekke faktorer som gir økt risiko for at en kvinne skal utvikle brystkreft. Arvelighet
Kvinner som har en mor eller søster som har utviklet brystkreft, er to til tre ganger mer utsatte enn andre kvinner. Det er imidlertid ikke ett enkelt gen som forårsaker brystkreft. Det ser snarere ut til at forekomsten av visse gener som styrer celleveksten samlet sett kan føre til kreft. Disse genene betegnes som oncogener eller tumorsuppressor-gener. Man kan enten være født med denne typen defekte gener eller de kan være resultatet av at gener pga. stråling har mutert. Kvinner som har en familiebakgrunn der noen har vært rammet av brystkreft, bør undersøkes årlig.Hormoner
Å være kvinne er den største risikofaktoren ved brystkreft, for menn blir svært sjeldent rammet av denne formen for kreft. Man ser oftest at kvinnelige kjønnshormoner spiller en rolle når en kvinne rammes av brystkreft, men ikke bestandig. Jo lenger en kvinne er påvirket av kjønnshormonene, jo større sjanser har hun for å utvikle brystkreft. Kreftformen rammer sjelden kvinner under 30 år, men forekomsten øker blant kvinner som nærmer seg 40 år. Kvinner som får mensen i tidlig alder; som ikke har gjennomgått barnefødsler eller har få barn, eller som kommer sent i overgangsalderen, har økt risiko for å utvikle brystkreft. Årsaken er at disse forholdene innebærer at brystene til kvinnene i overnevnte ”kategorier” utsettes for østrogen lenger enn det som er tilfelle for andre kvinner.Også hormonbehandling (HRT: hormone replacement therapy) øker brystkreftfaren noe. Risikoøkningen må imidlertid ses opp mot den beskyttende effekten hormonbehandling har mot hjertesykdom og osteoporose (benskjørhet). Hvorvidt p-piller bidrar til å øke brystkreftrisikoen, er omdiskutert. Undersøkelser kan tyde på at kvinner som begynner på p-pillen allerede i tenårene har en antydningsvis risikoøkning.
Miljø
Det er store nasjonale variasjoner når det kommer til forekomsten av brystkreft. Et eksempel på dette er at mens kreftformen er svært utbredt i Storbritannia og USA, forekommer den – uvisst av hvilken grunn – sjelden i Japan. For Norges del påvises det omlag 2700 nye tilfeller hvert år.Symptomer
De fleste kvinner med brystkreft får påvist sykdommen i forbindelse med at det oppdages en kul i brystet. Av denne grunn bør man undersøke brystene regelmessig; det beste tidspunktet er midt mellom to menstruasjoner. Det er viktig at kvinner gjør seg kjent med brystene sine, slik at de kan oppdage eventuelle uregelmessigheter så tidlig som overhodet mulig. Det er imidlertid vanlig å ha kuler i brystet, og det er bare omlag én av ti som er ondartede (ennå færre hos kvinner under 30 år). Normalt brystkjertelvev føles fast og litt uregelmessig. En kul føles også fast, men noe hardere, og man kjenner at den skiller seg ut fra resten av brystvevet. De fleste kuler er godartete utvekster i det melkeutsondrende kjertelvevet i brystet, men noen ganger oppdager man også at en kul i realiteten er en cyste. Brystsmerter er vanligvis ikke forbundet med fare, med mindre smertene er lokalisert til en kul i brystet.
Væsking fra en brystknopp
Man bør alltid oppsøke lege hvis en brystknopp utskiller væske, og i aller høyeste grad hvis væsken er blodig.
Videre utredninger
I Norge har vi et mammografiprogram, som er et offentlig tilbud om røntgenundersøkelse av brystene til kvinner mellom 50 og 69 år, som er den mest utsatte aldersgruppen. Ved å gjennomgå en slik undersøkelse kan man få avklart hvorvidt en eventuell kul er godartet eller ondartet. Vitenskapelige studier har vist at risikoen for å dø av brystkreft reduseres med om lag 30 prosent blant kvinner i alderen 50-69 år som inviteres til mammografi-masseundersøkelse. En biopsi (vevsprøve) er et annet alternativ. Oppdages det en kul, må den noen ganger fjernes i sin helhet og analyseres, før man kan avgjøre om den er godartet eller ondartet.
Behandling
Målet med enhver form for behandling av brystkreft er å få bukt med selve kreften og å oppspore og behandle eventuell spredning (metastaser/sekundærtumorer) til benmassen, leveren eller hjernen. Før behandling iverksettes er det helt avgjørende at man har klarhet om – og eventuelt hvor – det finnes metastaser. Første ledd i utredningen vil være å undersøke leveren og armhulene, men det er bare store metastaser som kan oppdages på denne måten. Små metastaser som ikke gir symptomer, oppdages bare i forlengelsen av undersøkelser av benmassen og CT-(computertomografi)undersøkelser av leveren, lunger og hjernen.Når sykdom er lokalisert, fjernes både den ondartete kulen og eventuelle affiserte kjertler i armhulen. Etter at såret har grodd, vil man få tilbud om strålebehandling, slik at man får bukt med eventuelle gjenværende kreftceller.
