Helseleksikon: Blindhet (ervervet)

Blindhet (ervervet)

Mens det er nokså vanlig med dårlig syn, forekommer fullstendig tap av synsevnen relativt sjelden.

Årsaker

Blindhet kan være resultatet av sykdom på et hvilket som helst nivå i synsnerven, som forbinder øynene med hjernen. Dette innebærer at ikke bare øyesykdom, men også hjernesykdom, kan føre til blindhet.

Skader på netthinnen

De fleste tilfeller av blindhet i den vestlige verden skyldes skader på netthinnen – en tynn lysfølsom hinne som kler innsiden av øyet. Netthinnen inneholder to typer celler som er svært følsomme for lys: tapper (som sørger for fargesyn og skarpt syn) og staver (som sørger for svart-hvittsyn og syn i mørket). Den første delen av prosessen bak et synsinntrykk (omriss, bevegelse og posisjon) foregår til en stor grad i de komplekse nerveforbindelsene i netthinnen. Netthinnen trenger omfattende blodtilførsel for å kunne fungere, og forstyrrelser i denne blodtilførselen er ofte årsaken til ervervet blindhet.

De viktigste årsakene til blindhet er grønn stær (glaukom), diabetisk øyesykdom og makula-degenerasjon – sykdom i øyets blodårer som virker inn på blodtilførselen til netthinnen.

Direkte skade

En direkte skade på øyet kan føre til blindhet hvis den innebærer at øyelinsen eller øyeeplet blir satt ut av funksjon. Netthinneavløsning er et eksempel på en slik skade.

Hjernesykdom

Synsinntrykk går via synsnerven til visse deler av hjernen som bearbeider inntrykkene. Hjerneslag kan bidra til at noen av fibrene som inngår i denne prosessen blir skadet. Denne type skader fører vanligvis ikke til total blindhet, men de kan virke ødeleggende på deler av synsfeltet. Svulst i hypofysen kan også forårsake at deler av synsfeltet gradvis ødelegges.

Andre årsaker

Andre mulige forklaringer på ervervet blindhet er øyeinfeksjoner og mangel på vitamin A.

Symptomer

Mens blindhet som oppstår plutselig ikke er til å ta feil av, kan blindhet som utvikler seg over tid lett overses – ikke minst hvis synet svekkes bare på det ene øyet, ettersom hjernen da kompenserer for synstapet. Dette er tilfelle både ved grønn stær, diabetisk øyesykdom og langsomtvoksende hjernetumorer.

Blindhet som oppstår i forbindelse med hjerneslag affiserer vanligvis bare én del av synsfeltet – halvdelen eller kvartdelen. Dette er også en form for synstap som ofte overses, med mindre pasienten testes spesifikt.

Oftalmoskop-undersøkelser av pupillenes refleks og øyets bakside, kan gi en indikasjon på hva blindheten skyldes i hvert enkelt tilfelle.

Behandling

Personer med netthinneavløsning eller som har fått blokkert blodtilførselen til netthinnen, kan enkelte ganger beholde synet hvis de får øyeblikkelig hjelp. Blindhet som skyldes hjerneslag kan ikke behandles, men synet kan med tiden ofte bli bedre hos disse pasientene, etter som hjernen lærer seg å kompensere for synstapet.

Hva slags behandling som iverksettes i forbindelse med skader, hjernesvulster og infeksjoner er individuelt. Ved grønn stær og diabetisk øyesykdom er det svært viktig at synsforandringer tas på alvor og behandles så tidlig som mulig, slik at man forhindrer at tilstanden forverres.