Helseleksikon: Angst

Angst

En følelse av å være generelt bekymret og engstelig, uten at det objektivt sett er noen åpenbar grunn til engstelse og bekymring. En konsekvens er at reaksjonene på utfordringene og belastningene en møter i tilværelsen, ofte vil være ute av proporsjoner.

Årsaker

Mennesker skiller seg fra andre skapninger ved evnen til refleksjon. Med tankene kommer også forestillingene; og med forestillingene følger erkjennelsen. Med erkjennelsen følger angst. Det er normalt at vi som mennesker prøver å se fremover og legge føringer for det som venter oss, og forsøker å styre og løse aktuelle problemer. Inntil et gitt problem er løst, vil vi ofte føle oss noe anspent og bekymrede og være preget av ”tenk om”- og ”hva hvis”-tanker. Denne tilstanden gjenkjenner vi gjerne som en angsttilstand; og i en mild form utgjør den en del av den menneskelige tilværelse og kan være nyttig som et utgangspunkt for handling.

Overdreven angst – angst som styrer tankene – rammer folk som har en stressende tilværelse. Angst rammer også ofte deprimerte, og personer som utsettes for så stressfremmende forhold at de ikke klarer å se noen vei ut av uføret. Dyptgripende angst virker handlingslammende, og er en destruktiv følelse som det på ingen måte er lett å hanskes med. Sykdommer som kan ha fellestrekk med en angsttilstand er thyreotoksikose (en sykdom der det produseres for store mengder skjoldbruskkjertel-hormoner) og depresjon.

Symptomer

En mild form for angst innebærer at en har bekymringer knyttet til her-og-nå-problemer. Symptomer er oftest at man sover dårlig om natten og føler seg anspent. I det store og hele takler man imidlertid tilværelsen brukbart. Når angst får en mer alvorlig karakter, rammes man på en helt annen måte. Da kan enhver liten aktivitet være forbundet med engstelse, og irrasjonelle tanker ta fullstendig overhånd.

Ofte blir angstrammede personer oppfarende og irritable. Noen forsøker å døyve angsten ved hjelp av alkohol og narkotiske stoffer. Ved svært omfattende angst, kan man oppleve at hendene skjelver konstant, at gråten på uvant vis presser seg på og at evnen til å tenke normalt opphører.

Behandling

Lettere tilfeller av angst går stort sett over av seg selv. Ofte vil man oppleve at det å snakke med noen eller det å få hjelp til å løse aktuelle problemer, til en viss grad kan lindre uroen. Mer dyptgripende angst, som utelukker konstruktive tanker, er selvforsterkende. I så tilfelle kan beroligende medisiner være til hjelp, ikke minst fordi de kan bidra til at man blir i stand til å tenke mer rasjonelt og konstruktivt rundt egne problemer.

Det finnes flere typer medisiner som gir umiddelbar lindring, men de virker vanedannende ved regelmessig bruk i mer enn noen uker. Ikke i den forstand at jevnlig bruk gjør at man ”må ha mer”, men at man bl.a. kan oppleve økt angst og mer skjelving når man slutter med medikamentet. Betablokkere brukes normalt til å behandle høyt blodtrykk, men kan også bidra til at man ikke føler seg så ”på kanten av stupet”, Medisinen kan også redusere skjelving. Denne medisintypen er ikke vanedannende og kan tas ved behov.

Det finnes også på markedet andre og sterkere medisintyper til behandling av angst. Mange leger anbefaler også at personer plaget av angst prøver avspenningsteknikker, og at de lærer seg til å strukturere dagen. Det anbefales også at man unngår å bruke alkohol og narkotiske stoffer til å døyve angsten med.

Personer som er sterkt plaget av angst bør også ta sin livssituasjon opp til vurdering, og se om det vil være hensiktsmessig og stressforebyggende å gjøre forandringer av yrkesmessig, privat eller annen art.