Helseleksikon: Anemi

Anemi

Tilstand der en har unormalt lave verdier av røde blodlegemer.

Årsaker

Anemi er mer et symptom enn en konkret diagnose. Det er tre årsaksforhold som kan forklare at enkelte blir anemiske:

• mangelfull produksjon av røde blodlegemer
• et omfattende blodtap
• kronisk sykdom som forårsaker unormal nedbryting av celler.

Mangelfull produksjon av røde blodlegemer

En gjennomsnittlig voksen person har fem liter blod som består av milliarder av celler. Røde blodlegemer har en levetid på omkring fire måneder, og produseres i et stort antall i benmargen, der det også produseres andre sentrale blodbestanddeler – nemlig hvite blodlegemer og blodplater. Den omfattende produksjonen er avhengig av grunnleggende ”råmaterialer”, dvs. protein til produksjonen av celler, og jern til produksjonen av hemoglobinmolekyler.

Ulike mikronæringsstoffer inngår også i produksjonen, hvorav det best kjente er vitamin B12. Hvis man har mangel på noen av stoffene nevnt over, utvikler man anemi. Mangler man vitamin B12, kan årsaken være pernisiøs anemi. Strenge vegetarianere (veganere) blir ofte anemiske som resultat av at de mangler jern, men dette kan unngås hvis man har et variert (vegetarisk) kosthold som inkluderer egg.

Anemi oppstår oftest pga. at man har et kosthold som ikke er variert nok, men tilstanden kan også skyldes tarmsykdommer, som cøliaki. Fungerer ikke benmargen som den skal, kan dette også virke inn på produksjonen av røde blodlegemer. Benmargssvikt kan bl.a. oppstå hos leukemipasienter og hos personer med annen kreftsykdom som har fått ødelagt benmargen pga. behandling med cellegift.

Omfattende blodtap

Milten har til oppgave å tilintetgjøre utrangerte blodlegemer. Et eget hormonsystem arbeider i takt med graden av ødeleggelse og produksjon av blodlegemer. Systemene bryter imidlertid sammen hvis man mister store mengder blod, i forbindelse med f.eks. voldsomme menstruasjonsblødninger, magesår eller sår i tolvfingertarmen, kreft i tykktarmen eller blodig urin. Det finnes også flere medisintyper som kan forårsake blodlekkasjer fra magesekken, deriblant acetylsalisylsyre og betennelseshemmende preparater som brukes ved reumatisk sykdom.

Unormal nedbryting av celler

Enkelte er fra naturens side utstyrt med lite motstandsdyktige (fragile) blodlegemer – bl.a. personer som er rammet av sferocytose og sigdcelleanemi. Det finnes også mange kroniske lidelser, som kreft og nyresykdom, som av grunner man ikke helt kjenner til, fører til anemi. I disse sykdomstilfellene er anemien ofte vanskelig å behandle.

Symptomer

De fleste opplever å være trøtte og slitne uten noen åpenbar grunn. Faller blodmengden til halvparten av det som er normalt, fører mangelfull oksygentilførsel via de røde blodlegemene til at man overmannes av en voldsom slapphet. Enkelte får regelrett pusteproblemer. Eldre mennesker får ofte brystsmerter. Noen får tilleggssymptomer i form av vekttap hvis anemien skyldes f.eks. kreft eller mangelfull absorbsjon i tarmene.

Behandling

Det fordrer ofte det reneste detektivarbeid å finne ut hva som forårsaker anemi i hvert enkelt tilfelle. Kartleggingen består ofte i å vurdere alt fra personens kosthold og om det foreligger blodtap i tarmene eller i urinen, til at man ønsker å utelukke at blodmangelen skyldes sykdommer som spiserørsbrokk (hiatus hernie), magekreft eller tarmkreft – særlig hos eldre personer.

Oppdager man at anemien skyldes eksempelvis et dårlig kosthold eller kraftige menstruasjonsblødninger, behandles tilstanden med jern og vitaminer. Det er viktig med regelmessige blodprøver som kan vise om tiltakene virker etter hensikten.

Pernisiøs anemi behandles med vitamin B12-injeksjoner og folinsyretilskudd. Ved omfattende anemi, som gir alvorlige symptomer, kan det være aktuelt med blodoverføring.