Helseleksikon: Alzheimers sykdom (Alzheimer)

Alzheimers sykdom (Alzheimer)

En hjernesykdom som utvikler seg gradvis og som innebærer tap av korttidshukommelse og omtåkethet – og i siste instans – demens.

Årsaker

Vi har milliarder av hjerneceller og komplekse celleforbindelser som danner utgangspunkt for både vår personlighet, våre følelser og tanker, samt vår evne til å se fremover. Alzheimers sykdom er resultatet av at disse celleforbindelsene ikke lenger fungerer som de skal. Ved hjelp av avansert teknologi kan ødeleggelsene observeres ved at celleforbindelsene, som er ment å være ordnede, har blitt sammenfiltret. Jo mer omfattende sammenfiltringene er, jo mer påvirkes personligheten. Det er mye som tyder på at alzheimer skyldes en defekt i et system der et av hjernens signalstoffer, acetylcholin, inngår.

Det finnes flere former for demens, deriblant den som går under navnet Lewy-body demens, men de ulike sykdomstypene kan bare bestemmes post-mortem. Demens som inntreffer før fylte 60 år, bør utredes med tanke på at lidelsen kan være forårsaket av flere mulige – om enn uvanlige – tilstander som lar seg behandle. Både saktevoksende hjernetumor (svulst på hjernen) og blodpropp i hjernen kan gi symptomer som minner om dem man får ved demens. Det er en arvelig, liten tendens når det gjelder demens som inntreffer før 60-årsalderen.

Demens forekommer relativt sjelden også blant eldre mennesker. Tall tyder på at rundt 80 prosent av alle over 80 år ikke har noen utpregede symptomer på demens, mens Alzheimers sykdom rammer to til tre prosent av dem mellom 65 og 75 år.

Symptomer

Første tegn på Alzheimers sykdom er at korttidshukommelsen svekkes, mens minner om forgagne tider er krystallklare. Mange blir glemsomme og får problemer med å kjenne igjen andre mennesker, etter hvert også egne barn. Ofte ser man alzheimerpasienter vandre hvileløst og forvirret rundt. Mange blir dessuten aggressive overfor egne familiemedlemmer, til tross for at de gjør sitt beste for pasienten. Inkontinens er også et vanlig problem blant dem som er rammet av sykdommen.

Behandling

Det første man bør gjøre ved tegn på Alzheimers sykdom, er å få tatt blodprøver som kan utelukke at det foreligger annen sykdom som lar seg behandle (f.eks. alvorlig anemi, sykdom i skjoldbruskkjertelen og syfilis.) En hjernescanning vil kunne utelukke at symptomene skyldes blodpropp i hjernen eller hjernetumor. Ellers baseres diagnosen på at man har et gradvis tap av korttidshukommelsen og fremstår forvirret, når man verken er døsig eller har nedsatt bevissthet av andre grunner. Man bør også undersøke om pasienten tar medisiner som gjør han/henne forvirret.

Det finnes pr. i dag ingen anerkjent måte å behandle Alzheimers sykdom på. Det finnes noen få medisiner som ifølge produsentene skal utsette sykdomsforløpet, men det er foreløpig gjort lite forskning som underbygger at så er tilfelle.

Hva kan gjøres?

Det er viktig at alzheimerpasienter fortsetter å bli stimulert i omgang med andre, og at de leser. Omgivelsene bør sørge for å realitetsorientere dem med tanke på tid og rom, f.eks. ved å snakke med dem om dagens gjøremål, stedet de bor osv.

En nedskrevet plan over avtaler og gjøremål kan også bidra til at personer med alzheimer får en større følelse av tilhørighet og sammenheng. For mange er det betryggende med rutiner og vissheten om at noen holder et øye med dem.

Omstendigheter som ukjente omgivelser, tap av venner eller ektefelle, eller andre former for sykdom, kan virke sterkt inn på alzheimerpasienter og deres virkelighetsoppfatning. Noen ender dessverre opp med å være gjennomgående opprørte og vandre av gårde uten mål og mening, og må derfor ha tilsyn døgnet rundt. Beroligende medisiner er ofte eneste alternativ når en har nådd dette stadiet.

Alzheimerpasienter kan leve lenge med diagnosen og dør ofte av andre årsaker enn selve lidelsen. En del pasienter dør imidlertid i forbindelse med infeksjoner i brystet.