Magesår

Magesår


Av Lars Aabakken, spesialist i allmennmedisin og fordøyelsessykd. [21.09.2000 14:01]

Årsaker

Magesår oppstår i magesekk og første del av tolvfingertarmen. De aller fleste sårene skyldes en bakterie, Helicobakter pylori, som har den spesielle egenskapen at den kan overleve i det sure miljøet i magesekken. I tillegg må det være magesyre tilstede, men syre alene er altså neppe nok til å lage sår. Det er heller ikke slik at de som får sår har for mye syre.

Noen medikamenter kan forårsake magesår, særlig acetylsalicylsyre (Albyl, Globoid) og såkalte antiflogistika, NSAIDs, f.eks. Brufen, Felden, og Naprosyn. Disse sårene kan oppstå etter bare noen få dagers behandling.
Sår i magesekken kan også være første tegn på en kreftsvulst, selv om dette er svært sjelden.

Enda sjeldnere er en sykdom som heter Zollinger-Ellisons syndrom, der det produseres for mye syrestimulerende hormon.

Stress alene ser ikke ut til å forårsake magesår, ei heller spesielle typer kosthold.

Forekomst

Magesår er en av de aller viktigste sykdommene i fordøyelsessystemet, og rammer ca. 10% av alle mennesker en eller annen gang i livet. I en stor studie på "friske personer" fra Nord-Norge fant man magesår hos 4 av 1000 menn og 2 av 1000 kvinner per år.

Sykdomsmekanisme

Magesårbakterien overlever i slimhinnen fordi den produserer en beskyttende hinne av nøytraliserende slim omkring seg. Over tid fører dette til en betennelse i slimhinnen (gastritt, duodenitt), og denne betennelsen kan hos noen føre til irritasjon eller til og med sår. Det er imidlertid ikke slik at alle som har bakterien blir syke - omtrent halvparten av alle middelaldrende nordmenn har bakterien i magen. Vi vet imidlertid ikke hvorfor noen får plager og andre ikke.
Det ser ut til at magesåret oppstår når den irriterte slimhinnen blir utsatt for syre, uten syre blir det heller ikke sår.

Når man får magesår av antiflogistika er mekanismen litt annerledes. Disse medikamentene forstyrrer den naturlige beskyttelsen i slimhinnen, slik at småskader ikke repareres som vanlig. Dermed vil balansen forrykkes, og sår kan oppstå.

Symptomer

  • Magesmerter øverst i mellomgulvet
  • Kvalme, oppkast
  • Svie og brenning, sure oppstøt (særlig i kombinasjon med reflukssykdom)
  • Luftplager
  • Nattlig besvær, spiselindring
Man kan som regel ikke kjenne forskjell på sår i magesekken og sår i tolvfingertarmen. Plagene kan forveksles med galleveisplager, reflukssykdom og bukspyttkjertelbetennelse.

Hva kan du gjøre selv?

De fleste synes det lindrer smertene å spise små hyppige måltider, gjerne med melk. Andre tiltak bør ev. gjennomføres i samråd med legen.

Når søke lege?

Magesår er vanligvis en godartet tilstand, men av og til kan det oppstå komplikasjoner. Derfor er det viktig å kontakte lege hvis du tror du kan ha magesår. Det kan være at du har hatt dette tidligere, eller at symptomene er typiske eller ekstra sterke. Da er det ingen grunn til å vente med å kontakte lege. Det samme gjelder dersom det skulle oppstå mer alvorlige ting, f.eks blødning med blodig oppkast.

Hva kan legen gjøre?

Legen kan undersøke deg og ev. henvise deg videre til en spesialavdeling der de kan gjøre en gastroskopi. Denne undersøkelsen innebærer at man titter ned i magesekken gjennom en styrbar slange, og man kan se både betennelse og sår. Man kan behandle dem hvis de blør, og det kan tas prøver for å sikre seg at det ikke er ondartede celler i såret. Legen kan også skrive ut effektiv behandling til deg og forklare mer om sykdommen. Han kan ta en blodprøve for å avgjøre om du har magesårbakterien, og ev. behandle den også.

Behandling og bivirkninger

I akuttfasen er det oftest aktuelt å gi syrehemmende medisin, f.eks. H2-blokker eller syrepumpehemmer. Dette lindrer som regel smertene raskt, og får såret til å gro.

I tillegg vil man som regel ta en prøve for å undersøke om du har magesårbakterien. I så fall bør den fjernes hos alle som har hatt magesår, ellers vil svært mange få det igjen.

Behandlingen for Helicobakter pylori er en kur på 7-10 dager med en kombinasjon av ulike medikamenter, dels syrehemmende medisin, dels ulike typer antibiotika. Til sammen kan dette gi en del bivirkninger, først og fremst ved at magen kommer i ulage. Man kan få diare og mageknip, og også andre plager, avhengig av nøyaktig hvilke stoffer som blir gitt. Derfor er det lurt å planlegge en slik kur når du har kommet deg litt etter det akutte magesåret, og ikke f.eks. i forbindelse med en ferietur.

Forløp

De fleste magesår gror av seg selv, men de gror raskere hvis demper syreproduksjonen. Hos pasienter som har magesårbakterien, vil 80 % ha fått et nytt magesår innen ett år. Hvis bakterien er borte, er tilbakefallsrisikoen omtrent null.

Komplikasjoner

Noen få av magesårene kan gi spesielle problemer. Hvis det går et blodkar i veggen akkurat der såret sitter, vil dette kunne begyne å blø når såret blir dypt nok. Dette kan være alvorlig, og arter seg som blod oppkast eller blod i avføringen. En sjelden kan såret bli så dypt at det går tvers gjennom veggen. Da kan mageinnhold legge ut i bukhulen, noe som er en alvorlig tilstand med intense magesmerter. Det er heldigvis mindre enn 5% av sårene som lager slike problemer.

Hva kan du gjøre for å forebygge?

Tidligere gav man råd om både livsstil og kosthold i forbindelse med magesårsykdommen. Nå vet vi mer om hvorfor sårene oppstår, og det er ikke grunnlag for å anbefale slike tiltak lenger. Dersom man har kjent risiko for å utvikle magesår, f.eks fordi man har hatt det tidligere, er det lurt å unngå smertestillende medikamenter av typen acetylsalisylsyre (Aspirin, Albyl), eller antiflogistika.


Kilde: