ADHD-Attention deficit hyperactivity disorder.

ADHD-Attention deficit hyperactivity disorder.

Av Gunnar Oftedal, barnelege [21.09.2000 14:01]

Årsaker

Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men også betydelig prematuritet og dysmaturitet (lav fødselsvekt i forhold til termin) kan ha betydning. Manglende grensesetting og lite struktur i oppdragelsen bidrar til å øke problemene.

Forekomst

I forskjellige undersøkelser angis mellom 3 og 6 prosent, men noen norsk undersøkelse finnes ikke. I alvorlig grad er forekomsten mellom 1 og 2 prosent. Hos gutter betydelig hyppigere enn hos jenter, i min praksis ser jeg 7-8 gutter for hver jente. Diagnosen stilles vanligvis i 6-12 års alder.

Sykdomsmekanisme

Biokjemiske faktorer i hjernens ledningssystem har stor betydning, men mekanismen er ikke endelig forstått. Siden ikke alle barn med alvorlig ADHD blir hjulpet av Ritalin/Dexamin kan man regne med at det også er individuelle forskjeller. Den store kjønns-forskjellen er heller ikke forklart.

Symptomer

Først og fremst en atferd som er preget av konsentrasjonsforstyrrelser, høyt aktivitetsnivå og impulsivitet i forskjellige grader og kombinasjoner. Mange av barna har vansker også på andre områder: noen har et vanskelig styrbart og kraftig temperament, mange har spesifikke lærevansker og en del er motorisk klosset.

Ofte har barna symptomer på tilstanden fra tidlig småbarnsalder de er svært krevende og reagerer dårlig på grensesetting. Samleken med andre barn er ofte dårlig pga. lav frustrasjons-toleranse, lite målrettet atferd og liten forståelse for andres behov. Mange foreldre forteller at barna reagerer lite på belønning og straff, og at oppdragelsen derfor blir ekstra vanskelig. De fleste ADHD-barn blir diagnostisert i løpet av de første skoleårene fordi de ikke klarer å innrette seg etter skolens krav. Kombinasjonen av høyt aktivitetsnivå, konsentrasjonsvansker og impulsivitet fører til at barnet både er et forstyrrende element i klassen og at det ikke klarer å følge med i undervisningen. Stadige negative tilbakemeldinger gjør at selvbildet og selvtilliten svekkes og fører til en negativ atferd for å vekke oppmerksomhet.

Hva kan du selv gjøre?

Når barn viser tegn som peker i retning av ADHD, er det viktig å være en konsekvent oppdrager. Være forutsigbar og bestemt, slik at barnet alltid vet hva det skal forholde seg til. Blir det for vanskelig, søk hjelp hos barnepsykolog om mulig.

Når søke lege?

Når atferden er så påfallende at foreldrene, barnehagen eller skolen blir bekymret.

Hva kan legen gjøre?

Det kreves en viss erfaring i å stille diagnosen ADHD. Mange barneleger og barnepsykiatere har denne erfaringen. Diagnosen kan gi støtte til PP-tjeneste og skole, slik at det blir lettere å få den ekstra hjelp som er nødvendig. Diagnosen er også bakgrunnen for å starte behandling med Ritalin/Dexamin dersom det er påkrevd.

Behandling og bivirkninger

Ritalinbehandling er aktuelt når man ikke kommer til målet med psykologiske eller pedagogiske tiltak. Medikamentell behandling av barn med atferdsproblemer blir av enkelte kritisert på prinsipielt grunnlag, men min erfaring er at denne behandling ofte er effektiv, at den påvirke utviklingen på en positiv måte, og at det ikke er noen risiko for uheldige bivirkninger på lengre sikt når medikamentet brukes som forskrevet. Bivirkninger som barna oftest klager over er kvalme og dårlig matlyst. Noen blir mer følsomme og noe litt deprimerte. Av og til er bivirkningene så uttalte at behandlingen må avbrytes.

Forløp

De fleste får gradvis mindre symptomer i løpet av tenårene. Svært mange som har brukt medisiner kan avslutte behandlingen da, men noen få har glede av medikamentell behandling også som voksne.

Hva du kan gjøre selv for å forebygge?

Søke hjelp tidlig og sørge for å ha faste rutiner og forutsigbare reaksjoner.

Kilde: