Astma (asthma bronchiale)

Astma (asthma bronchiale)

Astma er en kronisk sykdom som kjennetegnes av at musklene som omslutter bronkiene (bronkialmuskulaturen) trekker seg sammen i "krampe" og forårsaker innsnevringer i bronkiene.

Av Arve Sundset, lungespesialist [21.09.2000 14:01]

Definisjon

Astma er en kronisk sykdom som kjennetegnes av at musklene som omslutter bronkiene (bronkialmuskulaturen) trekker seg sammen i "krampe" og forårsaker innsnevringer i bronkiene. Dette skjer periodevis eller i "anfall", og lungekapasiteten varierer mellom å være normal utenom "anfall", til mer eller mindre redusert ved lette eller alvorlige astma-anfall. Sykdommen kjennetegnes ved en stor variasjon både i intensitet og symptomer. Astma fører med seg en karakteristisk "betennelse" i slimhinnen i bronkiene hvor en rekke av kroppens forskjellige immunceller deltar.

Forekomst

Astma er en relativt vanlig sykdom som rammer ca. 2-4% av den voksne befolkningen i den vestlige verden. 5-10% av alle barn har "astmatiske episoder" under oppveksten, men mindre enn halvparten av disse utvikler astma . Sykdommen forekommer hyppigere hos genetisk disponerte som også har allergi ("høysnue" eller allergi mot pelsdyr) eller såkalt atopisk eksem. Forekomsten av astma er økende.

Sykdomsmekanisme

Immuncellene i slimhinnen frigjør biokjemiske substanser (blant annet leukotriener, histamin og cytokiner) som fører til
• spasme i bronkialmuskulaturen,
• økt produksjon av seigt slim,
• hevelse i slimhinnen,
• skader i slimhinnecellene,
• at nye immunceller tiltrekkes og forverrer sykdomsforløpet.

Ubehandlet kan den såkalte "betennelsesprosessen" ved astma føre til at muskulaturen vokser og at det tilkommer varige skader i bronkiene med kroniske innsnevringer av bronkiene som resultat.
Astma-anfall kan utløses av allergi-reaksjoner, og av uspesifikke luftveisirritanter som svevestøv, sigarettrøyk, skadelige gasser (for eksempel diesel-damp, svoveldioksyd og nitrøse gasser), av kulde, rått og kaldt vær, klimaendringer, av luftveisinfeksjoner og av fysiske anstrengelser, særlig i kaldt vær.

Symptomer

Astma-anfall utløser varierende grad av tung pust, piping i lungene, hoste, og følelse av "tetthet i brystet". Hosten kan være "tørr", men er oftere ledsaget seigt slim som hostes opp. Symptomene kan være vanskelig å skjelne fra bronkitt og langvarige "forkjølelser". Anfallene kan være kortvarige, av minutters eller noen timers varighet, men kan også vedvare i flere dager (kalles da "status astmaticus"). Det er typisk at plagene er verre på etternatten og tidlig på morgenen.

Hvordan stille diagnosen

Oppsøke lege som kan måle lungefunksjonen med "spirometri", en undersøkelse som måler lungevolumer og luftstrømshastigheter. Astma forveksles (også av leger) ofte med kronisk obstruktiv lungesykdom eller "KOLS" og skiller seg fra denne sykdommen ved den utpregede variasjon i symptomer, sterkt varierende lungekapasitet, og den raske og gode responsen på astma-medisiner som opphever spasmen i bronkialmuskulturen i løpet av noen få minutter. Det er ofte nødvendig med flere legebesøk for å stille diagnosen, iallfall dersom det dreier seg om mild eller moderat astma, og dersom man ikke har astma-anfall på det tidspunkt legeundersøkelsen finner sted. Som oftest er lungekapasiteten normal ved undersøkelse utenom "anfall". Tester med spasmeløsende astma-medisin, såkalt "reversibilitets-test", er helt nødvendig for å stille diagnosen. Slike tester kan gjøres på legekontoret, men ofte er det vel så nyttig at pasientene selv måler lungekapasiteten hjemme ved hjelp et en enkelt "Peakflowmeter" eller "PEF-måler", som måler toppstrømshastigheten (PEF = peak expiratory flow"). Man kan da oppfange astma-"anfallene" og påvise lave PEF-verdier under astma-anfall og demonstrere rask effekt av astma-medisiner.

Når bør man oppsøke lege?

Man bør oppsøke lege ved astma-lignende plager som beskrevet under avsnittet "symptomer". Dessuten bør man oppsøke lege ved langvarig hoste (mer enn 3-4 uker), tungpust, eller ved piping i brystet. Det kan også være nyttig å få målt lungekapasiteten ved "høysnue", atopi, og dersom det er flere i familien med astma, fordi man da har større risiko for å utvikle astma, og fordi det er nyttig å kjenne "utgangsverdien". Det er ganske stor normal variasjon mellom ulike inivider på hvilken lungekapasitet man er "født med".

Dersom du vet at du har astma, bør du oppsøke lege ved økende plager og økende behov for "symptomlindrende medisin". Det er viktig å ikke vente for lenge med å oppøke lege fordi astma kan være "selvforsterkende", og medisiner har best og raskest effekt dersom behandlingen starter tidlig.

Prognose

Det finnes alle grader av sykdommen, de aller fleste har en mild til moderat type. Mer alvorlig astma er kjennetegnet av kraftigere astma-anfall som kan føre til hyppige sykehus-innleggeler, og alvorlige astma-anfall kan være livstruende. Slike alvorlige tilfeller av astma er heldigvis sjeldne. Det finnes i dag en rekke effektive medisiner, og astma er i de aller fleste tilfeller lett å behandle, og prognosen er alment god. Det er veldig viktig med "sykdoms-forebyggende" og betennelses-dempende medisiner som bør tas regelmessig!

Medikamentell behandling

Man bruker medisiner som løser opp "spasme" i muskulaturen i bronkiene, slik som Bricanyl, Venoline, Oxis, Serevent med flere. Disse medisinene brukes ofte ved behov og er bare "symptomlindrende". Kortisonholdige inhalasjons-preparater som Becotide, Flutide og Pulmicort, virker "sykdomsforebyggende" og brukes for å dempe "betennelses-prosessen" og ved lengre tids bruk "friskner slimhinnen til". Immuncellene, som er sentrale i astma-prosessen, forsvinner fra slimhinnen. Astma-symptomene blir sjeldnere og mildere, man "hever terskelen" for å få utløst astma-anfall. Disse medisinene sørger også for at man beholder normal lungefunksjon over tid. Uten slike medisiner fører den kroniske betennelses-prosessen ofte til varige innsnevringer i luftrørerene og man får dårligere lungekapasitet med årene. Anti-leukotriener som Singulair eller Accolate er også "sykdomsforbyggende" og virker på en lignende måte som kortison. Kortison-tabletter brukes ved akutte "astmatiske" forverrelser.

Kilde: