Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
KOLS er definert fysiologisk som en kronisk innsnevring av luftveiene (bronkiene) som vanligvis progredierer gradvis over mange år. Den kroniske innsnevringen (obstruksjon) av bronkiene kjennetegnes av redusert maksimal luftstrøm og for langsom tømning av lungene for luft.Av Arve Sundset, lungespesialist [23.01.2001 14:23]
Synonymer
"Kronisk astma-bronkitt". Engelsk: "Chronic obstructive pulmonary disease" (COPD), "Chronic obstructive bronchitis"Definisjon
KOLS er definert fysiologisk som en kronisk innsnevring av luftveiene (bronkiene) som vanligvis progredierer gradvis over mange år. Den kroniske innsnevringen (obstruksjon) av bronkiene kjennetegnes av redusert maksimal luftstrøm og for langsom tømning av lungene for luft.Forekomst
KOLS er en relativt hyppig forekommende sykdom som rammer ca. 5-8% av befolkningen i den vestlige verden. Den er en av de hyppigst forkommende sykdommer og en av de vanligste dødsårsaker.Sykdomsmekanisme
Tobakksrøyking og/eller inhalasjon av skadelige partikler eller gasser fører hos genetisk disponerte individer til en kronisk betennelsesprosess i luftveiene som fører til:- økt slimdannelse
- redusert drenasje av slim på grunn av dårlig flimmerhårs-funksjon og for høy viskositet i slimet,
- inhalerte partikler som er skadelige, og virus og bakterier, blir ikke transportert bort, og får lettere spill på grunn av redusert lokalt immunfosvar som følge av dårlig flimmerhårsfunksjon, økte mengder viskøst slim, og lokale skader i slimhinnen,
- ødeleggelse av strukturen i bronkiene med irreversible innsnevringer som resultat, særlig i de mindre luftveiene,
- i blant ødeleggelse av lungevev med dårlig surstoffopptak som resultat (emfysem).
Symptomer
Gradvis økende tungpust ved fysiske anstrengelser som ofte utvikler seg så gradvis og langsomt, at man ikke merker det før lungefunksjonen har falt med mer enn 50%, og man oppsøker derfor lege for sent. Mange tilpasser seg den dårlige lungekapasiteten og reduserer fysisk aktivitet gradvis ettersom sykdommen progredierer. Det er vanlig med daglig hoste med slim som ofte er seigt, men tørrhoste forekommer også. Mange kan høre "piping" i brystet periodevis. Banale forkjølelser kan ofte føre til økende tungpust og langvarig og plagsom hoste med seigt slim som kan vare i ukes-, ofte månedsvis. Slike akutte luftveisinfeksjoner kan iblant forårsake "astmatiske forverrelser" av sykdommen med fallende lungekapasitet på grunn av økt slimdannelse og spasme i muskulaturen i bronkiene. I langtkomne tilfeller, eller ved akutte forverrelser, kan man ha tungpust også i hvile. Når lungefunksjonen har falt såpass mye at det fører til økt pustearbeid også i hvile, er det vanlig å få smerter eller "stølhet i brystet". Langkommen KOLS med dårlig lungekapasitet og kronisk surstoffmangel kan føre til almen slapphet, svimmelhet, hodepine og etter hvert også hjertesvikt.Hvordan stille diagnosen: Oppsøke lege som kan måle lungefunksjonen med "spirometri", en undersøkelse som måler lungevolumer og luftstrømshastigheter.
Når bør man oppsøke lege?
Alle som har røkt en stund (for eksempel mer enn 10 sigaretter daglig i mer enn 10-15 år) bør få målt lungefunksjonen. Dessuten bør man oppsøke lege ved langvarig hoste (mer enn 3-4 uker), tungpust, eller ved piping i brystet. Dersom det er andre i familien med KOLS eller emfysem, bør man også få målt lungefunksjonen, særlig dersom man røyker.Prognose
Det finnes alle grader av KOLS, men alle som får sykdommen og som fortsetter å røyke (eller også blir kronisk eksponert for skadelige gasser eller partikler), får gradvis dårligere lungekapasitet. Slutter man å røyke, stopper sykdomsprogresjonen vanligvis opp. Lungekapasiteten kan øke noe i månedene som går etter at man har sluttet å røyke, slimproduksjonen og hosten avtar og kan bli helt borte, men innsnevringene i bronkiene er for en stor del irreversible og man får ikke normal lungekapasitet igjen.Medikamentell behandling
Enkelte astma-medisiner kan ha effekt ved KOLS, men er ikke like effektive som ved astma. Man bruker medisiner som løser opp "spasme" i muskulaturen i bronkiene, slik som Atrovent, Bricanyl, Venoline, Oxis, Serevent med flere. Kortisonholdige inhalasjons-preparater som Becotide, Flutide og Pulmicort, brukes for å dempe slimproduksjonen og for å forhindre akutte "astmatiske" forverrelser. Kortison-tabletter brukes ved akutte "astmatiske" forverrelser. Antibiotika brukes ved mistanke om bakterielle bronkitter eller lungebetennelser.Røykeavvenning
Å slutte å røyke er helt avgjørende for prognosen. Mange opplever det som vanskelig å slutte, men alle som greier å motivere seg tilstrekkelig, klarer det. Nikotinavhengigheten er relativt kortvarig og er over i løpet av noen få dager. Det kan være en fordel å bruke andre nikotin-kilder en periode mens man forsøker å kvitte seg med "uvanen" å røyke som for eksempel nikotin-inhalatorer, -tyggegummi eller -plaster. Mange sykehus har egne "røykeavvennnings-grupper" hvor man får hjelp til å slutte.
Kilde:
